Tykk tåke henger over dragehodene på Holmenkollen Park Hotel idet sjeføkonom Stephen King i den britiske storbanken HSBC skrider ut i et avsidesliggende rom som er avsatt for pressemøter.

King har akkurat holdt foredrag og en spørsmål-svar-seanse foran 200 spesielt inviterte oljefolk på det lukkede og toppsjeftunge Oslo Energy Forum her oppe. Ett spørsmål går igjen:

Oljesjefene lurer på hvor mye de skal tørre å investere nå som kostnadene er gått i været og lønnsomhetsmarginene har krympet.

King er ikke i tvil. Han vi ha mer fart i sakene. Han mener alt tyder på at oljeprisene vil stige i fremtiden, og at selskapene må tenke på mer enn aksjonærenes kortsiktige utbyttebegeistring.

Må bla opp
- Jeg sier til alle selskaper at det ville vært fint om de investerte mer i stedet for å investere mindre, enten det er innenfor konvensjonell teknologi eller ny teknologi, sier King til DN.

- En av pussighetene med den økonomiske forbedringen denne gang, er at det har vært en mangel på investeringer. Tenk på hvor høye oljeprisene er for øyeblikket. Det er en refleksjon av at store deler av verden har sett en mye sterkere oppgang i etterspørselen enn noen opprinnelig ventet seg. Se på Kina, deler av Asia, selv oljeproduserende land, som har rask endring i demografien. Av disse grunnene venter jeg at oljeetterspørselen vil være særdeles høy de neste 30–40 årene, på tross av vestlig stagnasjon, for det er store muligheter andre steder, sier han.

Han nevner riktignok at det er betydelig usikkerhet om den økonomiske utviklingen i flere fremvoksende økonomier for tiden. Han mener bekymringen ikke må overdrives.

- Jeg vil peke på Asia-krisen, da folk avskrev Asia og sa at Asia var ut. I stedet viste Asia den mest utrolige oppgangen to–tre år senere. Fremvoksende økonomier er veldig volatile, men under den volatiliteten er det en progresjon – de henter igjen det økonomiske forspranget, sier han.

Skifergasskepsis
King møtes også med motforestillinger fra mange oljefolk, som har brent seg på å investere tungt i skifergass i USA, og så har opplevd at gassprisene har stupt.

- Mange sier at skifergassrevolusjonen har gitt lavere energipriser, så hvorfor skal vi investere som vi gjorde før uten utsikter til høyere priser? Jeg vil igjen hevde at med alt snakket om en skifergassrevolusjon, kan etterspørselsfaktorer faktisk oppveie tilbudsfaktorene.

Trend i tiden
Til tross for Kings investeringsappeller, virker oljeselskapene å gå i rakt motsatt retning for tiden. Flere store selskaper har annonsert kutt i investeringsbudsjettene til fordel for store aksjonærutbytter. Statoil er et av de siste selskapene til å følge opp. Fredag annonserte selskapet at investeringsbudsjettet skal kuttes med 30 milliarder kroner over de neste tre årene, en reduksjon tilsvarende åtte prosent. Det sendte aksjekursen rett opp.

King mener samfunnets interesser ikke nødvendigvis sammenfaller med aksjonærenes begeistring. Han sier at selv om en enkeltinvestor er begeistret for å få penger i dag, er det langt fra gitt at hun eller han vil oppnå større avkastning på disse pengene enn oljeselskapene ville gjort.

I tillegg mener King det er noe dypt problematisk ved alderssammensetningen i den vestlige verden, som gjør at aksjonærene prioriterer utbytte for tungt:

- Det er et stort problem med en aldrende befolkning. Når du er i 20-30-årene ønsker du stor kapitalavkastning, og du kan ta risiko, for du har lønnsinntekt ved siden av din kapitalavkastning. Når befolkningens gjennomsnittsalder stiger til 50-60, ønsker du å låse inn din kapitalavkastning, og veksle om dine eiendeler til noe som er mer som obligasjoner og mindre som aksjer. Det betyr i praksis at aksjer må betale høy avkastning. På ett vis er det en tautrekking mellom interessene til en aldrende befolkning som ønsker høyere utbytte, og interessene til det bredere globale samfunnet, som ville tjene på mer investeringer.

Bekymret for vesten
Kings bekymring for alderssammensetningen i Vesten og manglende økonomisk dynamikk i den utviklede verden går igjen i et par bøker han nylig har gitt ut. Han frykter at den vestlige verden kan bli nødt til å venne seg til en vesentlig lavere veksttakt enn vi opplevde i andre halvdel av forrige århundre.

Han har ment man allerede kan snakke om et tapt tiår også i vesten etter finanskrisen. Han påpeker at all den ekspansive pengepolitikken og pengetrykkingen ikke har ført til høyere velstand, forbruk eller investeringer blant folk flest, men har økt avstanden mellom finansformuende og resten. Han frykter også at pengetrykkingen skal bli en kur vi vanskelig vil venne oss av med.

Vis alle stillinger

- Det begynte som et antibiotikum, og virket bra. Men på et vis har det transformert seg til en vanedannende smertestiller, som ikke gjør oss noe godt, men som er vanskelig å avvenne seg med.

Les også: Derfor satser Kina på investeringer som ikke lønner seg

Mest lest på DN.no i dag:
- De holdt på å drepe Rimi
Kjemper med nebb og klør mot søkkrike flyselskaper
Asia i dag: Et grønnere Kina (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.