Etter at EUs mattilsyn og flere andre land har reagert, vil også Norge følge etter med en gjennomgang for å vurdere kvaliteten på studien som viser kreftfare ved bruk av genmodifisert mais og verdens mest brukte ugressmiddel.

Maisen, som har navnet NK603 og er patentert av den amerikanske landbruksgiganten Monsanto, er modifisert slik at den blir mer motstandsdyktig mot selskapets eget plantevernmiddel Roundup.

I september publiserte forskningsleder Gilles-Éric Séralini ved Universitetet i Caen i Frankrike en vitenskapelig artikkel der det slås fast at rotter som ble matet med den genmodifiserte maisen, hadde en større risiko for å få kreft. I studien hevdes det bevist at rotter som ble fôret med genmodifisert mais, både med og uten sprøytemiddelet Roundup som inneholder stoffet glyfosat, utviklet kreft. Også rotter som bare ble eksponert for sprøytemiddelet, utviklet svulster. Roundup har vært på markedet siden 1970-tallet.

– Ikke større risiko

Mattilsynet og VKM har allerede for fire år siden vurdert NK603 og konkludert med at det ikke er større fare for mattryggheten med denne maisen enn med tradisjonell naturlig mais. I brevet som fredag ble sendt fra Mattilsynet til VKM og undertegnet av seksjonssjef Kåre Oskar Larsen bes det om en særskilt uttalelse.

– Gir den aktuelle publikasjonen av Séralini og medforfattere grunnlag for å revurdere konklusjonen i VKMs tidligere helserisikovurdering av NK603, står det i brevet.

Larsen ber om svar innen 15. november.

Russland forbyr

Forskningsrapporten har fått kritikk på grunn av metode og er blitt betegnet som mangelfull. EUs mattilsyn EFSA uttalte at forskernes konklusjoner ikke kan betegnes som vitenskapelige og derfor ikke kan legges til grunn når det skal utarbeides risikovurderinger. Dette er imøtegått av Séralini som ikke anerkjenner EFSA, det samme kontoret som godkjente NK603 til bruk i EU.

Det uvanlige ved undersøkelsene var at Séralini og hans team ikke forholdt seg til den vanlige maksgrensen på 90 dager, men utførte testen i et livsløp på opptil to år for forsøksdyrene. Skadene som oppsto på rottene kom ikke før etter tre måneder.

Uavhengig av kritikken fra EFSA har flere land allerede tatt forholdsregler. EUs faste komité for næringsmidler- og dyrehelse, seksjonen for genetisk modifisert mat og fôr, sendte onsdag denne uken et notat til medlemslandene. Der går det fram at Russland allerede har lagt ned forbud mot import av NK603. Nederland, New Zealand og Tyskland har tatt de urovekkende forskningsresultatene «til vurdering».

Strengest i verden

Selv om faglige vurderinger i Norge har konkludert med at det ikke er helserisiko knyttet til flere typer genmodifisert mat (GM eller GMO), er det lite trolig at slik genetisk endret mat slipper inn over landets grenser. Norges praksis er blant de strengeste i verden, og politikerne nekter å åpne opp for genmodifisert mat eller dyrefôr til landet selv om det er åpnet for å bruke 19 typer i fiskefôr.

På dette feltet er Norge i utakt med EU som sakte, men sikkert har tillatt stadig flere genmodifiserte produkter i bruk. Flere medlemsland har derimot en annen praksis enn hva som bestemmes sentralt i Brussel og har fremdeles strenge restriksjoner på import og bruk av GMO i sine land.

90 dager

Senter for biosikkerhet, Genøk, i Tromsø mener funnene til Séralani må bli etterprøvet. Prosjektleder Thomas Bøhn trekker fram at det mest urovekkende ved undersøkelsene var at effektene på forsøksrottene først ble synlig etter 90 dager.

– For å trygge matsikkerheten bør en i fremtiden inkludere livsløpsstudier i de risikovurderinger og uttestinger som blir gjort før produkter fra GM. planter blir tilgjengelig i matvarehyllene, skriver instituttet i en uttalelse. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.