Gulating lagmannsrett har opprettholdt domfellelsen av en 56 år gammel næringslivsleder fra Sunnhordland. Det skriver Økokrim i en pressemelding tirsdag.

Næringslivslederen det gjelder er den norske skipsrederen Georg Eide. Eide er dømt for forsøk på ulovlig skraping av skip.

Eide er den første i Norge noensinne som er dømt i en sak om strandhugging av skip.

Det har ikke lyktes DN å få Georg Eides kommentar tirsdag ettermiddag. Eides forsvarer i saken, advokat Arild Dyngeland fra advokatfirmaet Schjødt, ønsket ikke å kommentere den ferske lagmannsrettsdommen tirsdag.

Internasjonalt miljøproblem

Strandhugging, også kalt «beaching», gjøres typisk på strender i Pakistan, Bangladesh og India. Metoden innebærer at skipene kjøres opp på strendene og tas fra hverandre av et stort antall arbeidere, ofte med svært dårlige sikkerhets- og miljøforhold. Skip som oppholder seg i norsk farvann kan ikke lovlig sendes til strandhugging i andre land uten at det er godkjent av miljømyndighetene, slik forurensningsloven krever.

«For første gang er en norsk aktør dømt for sin befatning med skraping av utrangerte skip på strendene i Sør-Asia. Slik skraping omtales som beaching, og er et stort internasjonalt miljøproblem. Som en stor sjøfartsnasjon er det viktig at norske myndigheter bidrar til bekjempelsen av dette problemet», sier politiadvokat Maria Bache Dahl i pressemeldingen.

Politiadvokat Maria Bache Dahl fra Økokrim.
Politiadvokat Maria Bache Dahl fra Økokrim. (Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

Økokrim skriver at avfallseksport er strengt regulert i norsk og internasjonal rett for å forhindre at rike land sender sitt avfall til fattige land som ikke har tilfredsstillende systemer for håndtering av avfallet.

«Lagmannsretten uttalte at det utgjør liten forskjell for handlingens straffverdighet om en reder selv selger skipet direkte til en opphugger på stranden i Gadani, eller selger til en mellommann og straffbart medvirker til dennes utførsel og skraping. Salg til mellommenn som har spesialisert seg på skraping av skip er en vanlig fremgangsmåte ved beaching, og det er verdt å merke seg at dette etter forholdene også kan medføre straff i Norge», sier Dahl.

Olje-tungvekter

Det var en ren tilfeldighet at «Harrier» ble stoppet på vei ut av Norge i februar 2017. Skipet fikk motorstopp i uvær utenfor Jæren, og ble tvunget til å stoppe. Da Miljødirektoratet kom på kontroll på skipet, steilet miljøbyråkratene over det de fant: Mannskapet kunne vise til forsikringspapirer med tittelen «Break-Up Voyage», som kan oversettes med «reise til skrapingsdestinasjon». I tillegg hadde skipet doble sertifikater – ett som erklærte at skipet skulle til Pakistan, og ett som erklærte at skipet skulle til Dubai. Av mannskapet fikk Miljødirektoratet vite at planen aldri var å reise til Dubai, men at dokumentet var laget for å unngå negativ oppmerksomhet.

Som eier av Eide Marine-gruppen var Eide lenge en tungvekter innen oljeservice. På 2000-tallet bygget han opp et konsern fra den lille vestlandsbygden Høylandsbygd nordøst for Haugesund, med en rekke ulike tjenesteskip og løftekraner til havs til vedlikehold av oljebrønner og plattformer.

Senest i 2015 sto Eide oppført med anslagsvis 800 millioner kroner på Kapitals liste over landets 400 rikeste. Så kom oljenedturen, som traff Eide-gruppen hardt. Høsten 2016 gikk flere av selskapene i gruppen konkurs.

Dommen fra Gulating lagmannsrett er ikke rettskraftig. Det betyr at Eide har anledning til å anke dommen.

Historisk millionbot

Økokrim har hatt en rekke selskaper under lupen i den store Harrier-etterforskningen. DN har tidligere omtalt at det Singapore-baserte shippingselskapet Wirana Shipping fikk en bot på syv millioner kroner av Økokrim. Boten var den første gangen et selskap ble straffet i Norge for forsøk på strandhugging.

Selskapet ble av Økokrim ansett som hovedmann i operasjonen om å smugle Harrier ut av Norge til strandhugging. Økokrim mente Wirana Shipping var den såkalte «cash-buyeren» i operasjonen for å smugle skipet ut av Norge. I shippingbransjen er en «cash-buyer» mellomleddet som står for kjøp av gamle skip og videresalg til opphuggingssteder på strender i India, Pakistan og Bangladesh.

Til DN uttalte Wirana Shippings norske forsvarer Arnt Angell at selskapet ikke erkjente straffskyld, og at selskapet kun hadde deltatt i arbeid med Harrier etter instruks fra skipets eier.

– Wirana Shipping erkjenner ikke straffskyld, men har valgt å vedta forelegget basert på en forretningsmessig vurdering. De ønsker ikke å være involvert i en langvarig og omfattende rettssak i Norge, uttalte forsvareren. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.