Politiet har i knappe to år stått uten spesialbåter som kunne settes inn for å entre større passasjerskip.

Nå ligger to nye hurtiggående RIB-båter godt bevoktet et sted i Oslos havnebasseng for å håndtere terrorangrep på sjøen.

Helge Mehus, som er leder for Delta – tidligere kalt Beredskapstroppen, konstaterer at den maritime beredskapen nå blir styrket.

– Vi er superfornøyde. Vi har fått utstyr som er veldig godt egnet.

Gikk ut på dato

Det var våren 2017 at DN skrev om at de gamle båtene var så slitne og utrangerte at de ble tatt ut av tjeneste.

Båtsituasjonen ble varslet flere år før materiellet gikk ut på dato. Likevel ble Beredskapstroppen stående uten egne båter til å håndtere denne typen oppdrag.

Tidligere leder av Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, opplevde den gangen at hverken Oslo politidistrikt eller Politidirektoratet prioriterte nye båter.

– Da jeg var sjef begynte levealderen til båtene å gå mot slutten, og vi begynte å jobbe for å skaffe nye. For fem-seks år siden startet vi et båtprosjekt for å få en sømløs overgang til nytt materiell, sa Snortheimsmoen til DN.

Politiets sårbarhet på vannet kom blant annet til syne under terrorangrepet mot Utøya, der politiets spesialstyrke Delta måtte gjøre vendereis i en svært kritisk fase av operasjonen.

Også utenfor Oslofjorden

Fra kaia i Oslos havnebasseng har båtene en god rekkevidde også ut over Oslofjorden. Men med det nye båtkonseptet har politiet også muligheten til å frakte båtene langs landeveien.

– Dette betyr mye for politiberedskapen. Det ene er at beredskapen er tilbake der den skal være, og det andre er treningsdelen der det blir enklere å organisere en maritim utdannelse.

– Hva gjorde dere i den kritiske fasen der dere manglet materiell?

– Da vi sto i anbudsprosessen og ventet på anskaffelse av nye båter, hadde vi begrensninger som gjorde at vi måtte ordne oss på andre måter. Vi har hele tiden hatt samarbeid med andre parter, som er regulert gjennom bistandsinstruksen.

I øvelse Tyr i 2016, øvde politiet og forsvaret på å ta seg om bord på Kiel-fergen.

– Det er ingen hemmelighet at hovedoppdraget vårt er at vi skal kunne ta oss om bord i ulike type fartøy i farlige situasjoner.

I tillegg har båtene egenskaper som bidrar til å styrke politiets tilstedeværelse på sjøen.

– Disse båtene er raske og har bra rekkevidde. Det gir en annen type politiberedskap. For oss er dette et fremskritt, siden båtene tilfredsstiller alle våre krav. Vi får et kraftoverskudd til å løse forskjellige oppgaver.

Hemmelig toppfart

Mehus ønsker ikke å kommentere topphastigheten til de nye RIB-båtene som hver har tre utenbordsmotorer.

Politiforum skrev i fjor at Politiets fellestjenester hadde signert en avtale verdt 43 millioner kroner for tre aksjonsbåter til beredskapstroppen. Leverandøren som fikk anbudet var selskapet Goldfish Boat fra Son. Avtalen inkluderer service, drift og vedlikehold.

De tre RIB-båtene har en lengde mellom 10 og 13 meter. Med at det er aksjonsbåter, menes det at de er spesielt konstruert for bruk i spesialoperasjoner i politi og forsvar, «primært bording/tracing», heter det i anbudet.

I fjor gikk sjøtjenesten i Politidistrikt til innkjøp av en 12,5 meter lang Goldfish-båt med tre Mercury Verdao på 350 HK hver. Denne båten har en cruisingfart på 45 knop og en toppfart på rundt 70 knop.

Forsvaret har tidligere kjøpt flere båter fra samme leverandør. For ti år siden ble det kjøpt inn ti 36-fots Rib-er til Forsvarets Spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen. Disse hadde en maksfart på 70 knop, og kunne ta 12–14 personer pluss utstyr og våpen.

Delta trener jevnlig både med Forsvarets spesialstyrker og har øvelser med andre lands kontraterrorenheter også på sjøen.

Mehus ønsker ikke å kommentere hva som er den konkrete ansvarsfordelingen mellom Delta og Forsvarets spesialstyrker.

Bilde fra 2006 som viser Beredskapstroppen i deres gamle entringsbåter som nå ikke er i bruk.
Bilde fra 2006 som viser Beredskapstroppen i deres gamle entringsbåter som nå ikke er i bruk. (Foto: Beredskapstroppen)

Avdekket svakheter

22. juli-rapporten konkluderte med en rekke mangler i politiberedskapen.

Neste høst står politiets nye beredskapssenter på Taraldrud i Ski klart. Her samles flere av de nasjonale bistandsressursene i ett senter. Det betyr at bombetjenesten, krise- og forhandlergruppen, helikoptertjenesten og Beredskapstroppen får samme base med en felles ledelse.

– Vi er veldig fornøyde med utviklingen som har vært siden 22. juli. Vi føler at mange av punktene i 22. juli-rapporten er ryddet opp. Et nytt beredskapssenter, nye helikoptre og de nye båtene har til sammen løftet innsatsevne og beredskapen betraktelig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.