I forrige uke ble skattedirektør Nina Schanke Funnemark spurt om hva hun hadde valgt, om hun skulle velge ett nytt verktøy i kampen mot skattekriminalitet.
«Reelle eiere på eiendom», var svaret.
Det skattedirektøren siktet til er de mange mulighetene for skjult eierskap i Norge.
Øverst på listen
Spørsmålet kom opp på etatens eget seminar om økonomisk kriminalitet.
DN har i et flere år langt prosjekt fortalt om hvordan eiendom eies skjult i Norge, blant annet som følge av manglende tinglysningsplikt og blankoskjøter. Nå utdyper skattedirektøren hva hun aller helst vil ha:
– Av nye verktøy jeg ønsker meg i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet, er en nasjonal oversikt over reelle eiere øverst på listen, sier Funnemark.
Norge har ikke tilstrekkelige, oppdaterte offentlige registre med oversikt over hvem som eier hva, mener hun.
– Dette gjelder både eierskap til selskaper, eiendommer og andre betydelige økonomiske verdier i samfunnet.
Skal Skatteetaten beregne riktig skatt på riktig person eller selskap, må den vite hvem som eier hva.
– Når eierskap kan tilsløres, kan Norge også bli et lukrativt smutthull for alle som har til hensikt å skjule pengene sine fra beskatning, økonomisk kriminalitet, hvitvaske penger eller slippe unna internasjonale sanksjoner.
Økokrim
Funnemark peker på behovet for samarbeid:
– Vårt ønske er å starte et arbeid sammen med de andre aktørene, slik at vi sammen kan finne gode løsninger som kan dekke den informasjonen både Skatteetaten og samfunnet har behov for.
Også Økokrim-sjef Pål Lønseth var til stede på forrige ukes seminar, og han uttrykte i likhet med sin skattekollega et ønske om å få mer eiendomsinformasjon.
– Skjult eierskap er en stor utfordring, og årsaken til det på eiendomssiden er hvitvaskingsproblematikk. Vi har gjennom en rekke rapporter skrevet at det knytter seg stor risiko til det gjennom eiendom, sier Lønseth i dag.
– Regulering på det området, som gjør at vi reelt sett får vite hvem som er eiere, hadde vært veldig bra.
Nylig kom Økokrims enhet for finansiell etterretning med en temarapport om blankoskjøter. Siden 2017, har antallet mistenkelige meldinger om bruk av blankoskjøter økt fra 34 til 163 i 2022.
«Et blankoskjøte kan brukes ved kjøp og salg av eiendom, når kjøperen ønsker at kjøperens navn ikke skal skrives inn i skjøtet. Utfordringen er at slike blankoskjøter også kan brukes til å hvitvaske utbytte fra kriminalitet og for å finansiere terror», skriver Økokrim i forbindelse med den nye rapporten.
– Et selskap kan brukes til mye kriminalitet når man ikke vet hvem eieren er. Vi vet ikke hvem som gjør investeringer og hvem som er involvert. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser, sier Lønseth.
Han trekker frem et tenkt eksempel, hvor et selskap vinner en stor, offentlig kontrakt.
– Du vet ikke hvem som reelt sett er eier av selskapet som vinner kontrakten. Hvis det oppstår mistanke om korrupsjon, så har ikke vi mulighet til å se hvor vi skal lete etter transaksjoner. For man vet ikke hvilken kanal eventuelle bestikkelser går i.
Rapporten
Ulike regjeringer har siden sommeren 2021 utredet tiltak i kampen mot skjult eierskap. Som et ledd i denne prosessen leverte Skatteetaten en rapport til Finansdepartementet før jul. Innholdet i rapporten, som beskriver problemene med skjult eierskap til fast eiendom, er hemmelig.
Finansdepartementet er ansvarlig for saken, men også Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet er koblet inn.
– FIN er nå i kontakt med disse departementene og med Skatteetaten om den videre oppfølgingen av saken, sier kommunikasjonsrådgiver Cecilie Skjennald. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.