– Det er helt på styr og en grov sammenblanding av roller, sier Anders Brosveet, som er daglig leder i Advokatfirmaet Elden og har økonomiske straffesaker som spesialfelt.

Det var politidirektør Odd Reidar Humlegård som listet en felles etterretningsenhet som ett av politiets nye tiltak mot økonomisk kriminalitet etter DNs avsløring av omfattende ressursmangel og massehenleggelser av saker som omhandler økonomisk kriminalitet.

– Det er ingen tvil om at situasjonen er ille. Sulteforingen av politiet er en ønskedrøm for dem som vil begå økonomisk kriminalitet. Men løsningen er ikke å kaste konstitusjonelle prinsipper og rettssikkerhet over bord, sier Brosveet.

Mener det er lovstridig

Han reagerer på at andre myndighetsorganer blir innblandet i politiets etterforskning.

– Det skal være et strengt skille mellom påtalemakten og den øvrige statsforvaltningen. Rent konstitusjonelt er det bare Kongen i statsråd som kan instruere riksadvokaten og politiets jurister og etterforskere. Om man utraderer dette skillet åpner det for ukontrollert myndighetsmisbruk, sier Brosveet.

Han peker på at myndighetsorganer som skatteetaten og Nav ofte er fornærmet i saker som handler om skatteunndragelser og trygdebedragerier. Disse har ingen plass i en uavhengig etterforskning.

– De må behandles på linje med enhver annen fornærmet, som avhøres som vitne som bidrar med informasjon til politiet, men som selvsagt ikke deltar i de etterforskningsmessige vurderingene, sier Brosveet

– Når man gir partsinteressene rett til å etterforske blir det helt galt. Jeg vil hevde at den samarbeidsavtalen som eksisterer mellom disse etatene og politi og påtalemyndighet er i strid med straffeprosesslovens grunnleggende prinsipper og fører til vesentlige problemer med habilitet og uavhengighet, sier han.

«En skam»

Humlegård sa i et intervju i DN 17. mars at en tettere koordinering mellom etatene blir viktig for å utnytte ressursene bedre. Blant tiltakene var det omtalte etterretningssenteret i regi av Kripos, samt en felles utdannelse i regi av Politihøyskolen.

– Det er en skam at politiet er sulteforet til et slikt nivå at det går ut over rettssikkerheten. Men løsningen er ikke denne sammenblandingen. Løsningen må være å gi politiet ressurser til å gjøre etterforskningsjobben selv. Vi må ha råd til å ha et uavhengig politi, sier Brosveet.

Han har sett problemet fra begge sider. Som forsvarer i den såkalte Transocean-saken, så han at skatteetatens saksbehandlere dukket opp på den andre siden som etterforskere.

– Det oppsto et hull i rettssikkerheten, der retten til partsinnsyn forsvant og opplysninger til og fra skattemyndighetene ikke ble journalført. Det var så ille at retten måtte gripe inn og gi innsyn i korrespondanse som Økokrim og Skatt vest ikke ville gi oss, sier Brosveet.

Som advokat for klienter som er blitt utsatt for økonomisk kriminalitet, må han på den annen side ofte gi dem råd om å tenke seg om før de anmelder straffbare forhold.

– Selv om sakene blir servert mer eller mindre på «sølvfat» med grundig dokumentasjon og utredning av de sivil- og strafferettslige spørsmålene, og med liste over hvilke etterforskningsskritt som bør foretas, blir det regelmessig henlagt. Det er jo en drømmesituasjon for de kriminelle, sier advokat Anders Brosveet.

Dropper anmeldelse

I møte med en slik analyse, velger mange av klientene hans å droppe å bruke penger på en anmeldelse.

– Det er kritisk. Jeg har fått høre rett ut at de ikke har mulighet til å ta annet enn de sakene som kommer fra offentlige instanser og ellers saker som er politisk umulig å henlegge. Det er et problem både for anmeldere, de som etterforskes og ikke minst for samfunnet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.