Fredag skal den tyske nasjonalforsamlingen stemme over avtalen som Hellas og regjeringssjefene i de andre eurolandene inngikk tidligere denne uken, og debatten er allerede i gang.
Det er ventet at tyskerne skal godkjenne avtalen, men forbundskanseler Angela Merkel kan likevel stå overfor trøbbel på hjemmebane.
- Merkel har et stort dilemma. På den ene side ser den politiske ledelsen i EU nødvendigheten av å unngå en «grexit». På den andre side er det en stor belastning for Merkel på hjemmebane, fordi dette til syvende og siste handler om de tyske skattebetalernes penger, sier Kristian Steinnes, professor ved insititutt for historiske studier ved NTNU til DN.
Tyskland har vært en pådriver for tettere samarbeid i EU. Steinnes ser på situasjonen Tyskland nå står overfor som et mål på viljen til videre integrasjon.
- Nå er spørsmålet om det er vilje til å drive integrasjonsprosessen videre. Det er en nesten uløselig spenning knyttet til hvor langt den tyske ledelsen kan strekke seg for å beholde Hellas i eurosonen, sier Steinnes.
Flere forhandlingsrunder
Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets mener en annen grunn til en viss tysk motstand mot avtalen i forkant av dagens votering, er at tyskerne tviler på om Hellas vil overholde sin del av avtalen.
- De har grunn til å tvile. Dels fordi Hellas gjennom fem år med lånepakker, ikke har overholdt alle sine forpliktelser. Og dels fordi regjeringspartiene i Hellas er grunnleggende imot det meste som står i avtalen, sier Dørum.
Han viser videre til at eurosonens finansministre (Eurogroup) anbefaler å innvilge Hellas et treårig lån fra eurosonens permanente krisefond (ESM)
- Søknaden skal nå godkjennes av nasjonale parlamenter og av ESMs styre. Som tidligere angitt, vil det overraske stort om ikke tilstrekkelig mange land sier ja, skriver han i en morgenrapport fra meglerhuset.
- Dermed overlates stafettpinnen til «institusjonene» (Troikaen), som skal forhandle frem et såkalt Memorandum of Understanding (MoU) med Hellas, det vil si en den mer detaljerte gjennomgangen om hva Hellas må levere av tiltak, påpeker sjeføkonomen.
I utgangspunktet skal alle landene i EUs permanente krisefond, ESM, godkjenne avtalen før videre forhandlinger om et låneprogram kan startes.
- Men dersom et eller flere land motsetter seg avtalen, kan den godkjennes likevel dersom land som representerer 85 % av kapitalen i ESM godkjenner avtalen, forteller en analytiker til avise Le Monde.
Dermed er Tyskland, Frankrike og Italia de eneste landene som kan nedsette veto mot avtalen, ettersom disse landene representerer henholdsvis 27%, 20% og 17,7 % av kapitalen i ESM, ifølge Le Monde.
Uenighet om gjeldsslette
Tidligere denne uken godkjente det greske parlamentet avtalen mellom Hellas og kreditorene, som legger opp til sterke innstramninger og nye reformer i gresk økonomi.
Avtalen skal være fundamentet for en planlagt redningspakke fra kreditorene EU, Den europeiske sentralbanken (ECB) og IMF til Hellas.
ECB har i mellomtiden utvidet nødlånene (ELA) til greske banker med 900 mill euro i lys av utsiktene til en ny låneavtale for Hellas.
Samtidig er EU og IMF uenige om veien videre.
IMF har signalisert at de ikke vil gå med på en redningspakke dersom man ikke blir enige om å gi betydelige lettelser i statsgjelden.
EU har avslått enhver nominell nedskrivning av gjelden, men åpner for betydelige betalingsutsettelser og andre lempelser.
Torsdag uttalte sentralbanksjef Mario Draghi at gjeldslette til Hellas er nødvendig, men at spørsmålet er på hvilken måte og hvordan, skriver TDN Finans.
Se DNtv: Her er en greker som tjener på demonstrasjonene
