Krisepakkene rulles ut over et EU som faller stadig dypere inn i den økonomiske krisen.
Det er fortsatt ikke helt klart hvor store eller hvor mange redningspakker som kommer her, men det er anslått at det skal brukes rundt 1,5 prosent av bruttonasjonalprodukt på økonomisk stimulanse.
Men når økonomiene allerede er i krise, hvor skal pengene da komme fra?
- For sentralbankene er skrittet etter rentenedsetting seddelpressen. Den kan brukes til å finansiere en ubegrenset finanspolitisk ekspansjon, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DnB Nor Markets til DN.no.
Prisene i taket
Men selv om dette høres forlokkende ut, er det ikke uten konsekvenser å gå til et slikt skritt. For i verste fall kan man ende opp med såkalt hyperinflasjon, der prisveksten går ut av kontroll.
Når et land bruker seddelpressen betyr det i prinsippet at det utsteder gjeld som man lar sentralbanken kjøpe. Regjeringen underbudsjetterer, og bruker mer penger enn den tar inn i skatter og avgifter. Pengene blir brukt til å betale for varer og tjenester.
- Det er et effektivt virkemiddel i en situasjon der det er slakk i økonomien, og pris- og lønnsvekst faller, sier Dørum.
Penger i skuffer og skap
Han peker på at folk bruker mindre penger i slike perioder, ettersom de sitter på gjerdet og venter fordi prisene faller og arbeidsledigheten øker.
- Utfordringen i den andre enden er at noen tenker at når man trykker så mye penger, så må det bli inflasjon. Når ting først begynner å snu og etterspørselen tar seg opp får man inflasjon fordi skuffer og skap er fulle av penger. I verste fall innebærer det hyperinflasjon, sier Dørum.
En annen løsning er å utstede statsobligasjoner som alle har tilgang til å kjøpe. Men heller ikke denne løsningen er uten nedside. Flere europeiske land står nå i fare for å få nedgradert ratingen på sin statsgjeld, og de potensielle nedgraderingene er et uttrykk for at man tror at landet kommer til å misligholde gjelden.
- Det kommer til uttrykk ved at statsrentespreadene går i været, forklarer sjeføkonomen.
Skjødesløs politikk
Det kan også være et uttrykk for at man tror at regjeringen kommer til å inflatere økonomien så mye at valutakursen går i kjelleren, og fremtidige lånerenter går i taket.
- Det er straffen for en skjødesløs budsjettpolitikk, sier Dørum.
Han mener dette igjen understreker nødvendigheten av fornuftig budsjettpolitikk, som gjør at man har spillerom når en lavkonjunktur truer.
Dørum mener at det dermed er vanskelig for EU å øke stimulansepakken over 1,5 prosent av BNP.
- Å legge opp til vesentlig større stimulanse vil være i strid med stabilitets- og vekstpakten, i tillegg til det faktum at de ikke har pengene, sier han.
Dilemma i grått
EU er under et enormt press nå for å komme seg raskest og billigst mulig ut av krisen.
- Det er ikke svarthvitt, det er et dilemma, og man må ta beslutninger under usikkerhet. Det kan gå enda dårligere dersom man ikke tilfører nok kjøpekraft til systemet og trygdene øker samtidig som skatteinngangen minker. Da vil budsjettene bli enda svakere fordi man ikke kom i forkant fordi man ikke greide å holde fortet, sier han.
Samtidig er forvaltningen av krisepengene nøkkelen til suksess. Blir pengene brukt feil kan det få alvorlige konsekvenser.
- Man må greie å bruke pengene på en fornuftig måte, slik at man styrker vekstevnen i økonomien. Greier man det er det vinn-vinn fordi man da bedrer potensialet for fremtidig vekst og etterspørsel. I det motsatte tilfellet får man svak samfunnsmessig avkastning og sysselsettingseffekt, og en tap-tap situasjon, sier han.
- Hvis man ikke greier å finne fornuftige prosjekter kan det være bedre å la det være, og heller la bedrifter og husholdninger får lavere skattebyrde. Da får de finne fornuftige måter å bruke det på, konkluderer Dørum.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.