Andreas Østhagen, Fulbright-stipendiat ved Harvard University & Wilson Center og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, ao@fni.no
Arktis i USA blir enten brukt som et symbol for de stadig mer tydelige effektene av global oppvarming, eller som et påskudd for å snakke om Kina. Dette har hindret USA å se det større bildet av geopolitikk utenfor stuedøren. Men det er også en mulighet for Norge og det norske «nordområdediplomatiet».
Den første utfordringen for USA i nord gjelder den amerikanske delen av Arktis, dvs. Alaska. USAs største stat, ofte glemt av «the lower 48», har sikkerhetsutfordringer som er av både lokal og nasjonal interesse.
Den delte grensen med Russland over Beringstredet innebærer nærhet til russiske strategiske styrker i Russlands fjerne Østen. Jo mer anspent forholdet mellom Russland og USA er, desto større er behovet for å kunne kontrollere og svare på russisk luftbåren aktivitet over Beringstredet og Beringhavet.
Dessuten ser Russland i økende grad hele den arktiske kystlinjen – som strekker seg fra Kirkenes til Aleutene i Stillehavet – som et kontinuerlig strategisk domene innenfor rekkevidde av sine ballistiske missiler. Med issmelting nord for Beringstredet og forventninger om økt sivil og militær trafikk i området, har Russland også økt militær øvelsesaktiviteten i havområdene utenfor Alaska – noe som har skapt problemer for amerikanske fiskere.
Alliert unnsetning: Norge
Imidlertid er ikke alle deler av Arktis like, og de utfordringene USA står overfor i Alaskas Arktis er forskjellig fra den andre gruppen bekymringer for USA i nord: de som angår Norge.
Hvis direkte konflikt mellom et Nato-land og Russland bryter ut lenger sør, vil konflikten sannsynligvis raskt spre seg til det europeiske Arktis. Dette er på grunn av de russiske atomubåtene som er stasjonert på Kolahalvøya. Dette er heller ikke nytt, men en gjentagelse av scenarioet Norge fryktet under Den kalde krigen.
USA har derfor i økende grad engasjert seg i «arktiske sikkerhetsoperasjoner» og øvelser i Nord-Atlanteren og Norge. USA andre flåte med ansvar for Nord-Atlanteren og Russland ble «reaktivert» i 2018. Samme år ble USS Harry S. Truman det første hangarskipet som seilte over polarsirkelen siden slutten av Den kalde krigen. B1-bombefly, ubåter av Seawolf-klassen og amerikanske marinesoldater har alle i økende grad vært aktive i våre nordområder som del av enten militærøvelser eller som «roterende styrker».
Dette kommer ikke bare fordi de nordiske landene ber om hjelp til å avskrekke og overvåke Russland. Disse handlingene er også i USAs egeninteresse: styrkene som kommer fra den russiske Nordflåten utgjør en trussel for den amerikanske østkysten.
Jobben med å avskrekke Russland i Nord-Atlanteren er blitt enda mer presserende etter den russiske invasjonen av Ukraina. Samtidig er dette en konstant og kontinuerlig oppgave som vil kreve oppmerksomhet så lenge det er spenning mellom Russland og Vesten.
Den strategiske utfordringen: Kina
Den tredjeutfordringen handler om USAs uunngåelige rivalisering med Kina – ikke bare i Arktis, men globalt. I 2018 omtalte Kina seg selv som en «nær-arktisk stat». Kina har investert i ulike naturressursprosjekter på tvers av arktiske land og engasjert seg i utviklingen av den nordlige sjøruten (også kalt «Den polare silkeruten»).
Trump-administrasjonen og utenriksminister Pompeo valgte å fremheve den kinesiske «trusselen» i Arktis. Dette kom derimot ikke på grunn av noen spesifikk kinesisk handling i nord. I stedet var det en konsekvens av den bredere rivaliseringen mellom USA og Kina, i tråd med at Kina utvider sin makt og globale påvirkningskraft gjennom diplomatiske, økonomiske og strategiske handlinger i hele verden.
Kina er ikke en arktisk stat, og har heller ikke eierandel, krav eller kapasiteter i nord. I Arktis er Kina dermed en langsiktig strategisk utfordring for USA, som også i andre deler av verden.
Arktis i det 21. århundre er i ferd med å forvandle seg fra et relativt rolig område i internasjonal politikk til et der tre kontinenter og flere stormakter møtes. Det er den delen av kloden som raskest opplever klimaendringer, mens den som geopolitisk region inkluderer Russland, USA, EU og – i begrenset form – Kina, i tillegg til de nordiske landene.
Av alle utfordringene i nord er det Russlands militære oppbygging og til dels aggressive adferd som utgjør det største problemet – både for Norge og USA. Den amerikanske debatten har derimot vært fanget i symbolske gester og nasjonal krangel om ressursutvinning og Kina.
Norsk sikkerhet er ikke tjent med provoserende retorikk fra amerikanske politikere som bare omhandler klimaendringer eller «trusselen» fra Kina. Vi trenger en forståelse i Washington, D.C. av at å forsvare i Alaska, trygge allierte i Nord-Atlanteren, og å bruke Arktis som arena for å utfordre Kina krever forskjellige sett med verktøy og tilnærminger. Vi ønsker et nøkternt USA som medvirker til å opprettholde stabilitet og ro i våre nordområder.
Kunnskap er ferskvare
For snart to tiår siden lanserte Jonas Gahr Støre ideen om «nordområdediplomatiet»: norske diplomater skulle forklare våre interesser i nord og skape entusiasme og forståelse hos våre allierte. Statsminister Støre og utenriksminister Huitfeldt må fortsette å informere og oppdatere amerikanske presidenter – uavhengig av partifarge – om den umiddelbare utfordringen for Nato som russisk militær aktivitet utgjør, også for USA. Kunnskap er ferskvare.
Utfordringen ligger i at når USAs politiske apparat først engasjerer seg i et tema blir både handlingene og ordene store. Norge er ikke tjent med om den økte oppmerksomheten gitt til nordområdene leder til hissig retorikk og økt spenning. Samtidig er USAs nordområdeinteresse en utmerket mulighet for norske diplomater til å sette Norge på kartet og fremme våre interesser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.