De siste ukene har vi kunnet lese en rekke kritiske røster i DN knyttet til Skatteutvalgets forslag til endringer i boligbeskatningen. Blant disse er Ole Gjems-Onstad (DN 10. januar), Henning Lauridsen og Erik Lundesgaard i Eiendom Norge den (DN 5. januar) og Morten Andreas Meyer i Huseierne (DN 7. januar).

Innvendingene kan i hovedsak oppsummeres ved hjelp av to spørsmål:

  • Er det riktig at forslagene vil gi økt rettferdighet og reduserte forskjeller?
  • Tåler eierlinjen et mer rettferdig skattesystem?

Skatteforslagene vil redusere de økonomiske forskjellene. Ikke mellom de rikeste og de nest rikeste, men mellom de nest rikeste og de 10–20 prosent fattigste. Eierlinjen vil bestå.

Are Oust
Are Oust

Det å eie egen bolig vil fortsatt være skattefavorisert med Skatteutvalgets forslag, og det vil fortsatt være en rekke andre økonomiske og sosiale faktorer som gjør at nordmenn fortsatt vil velge å eie egen bolig.

Leietagerne vil med Skatteutvalgets forslag få redusert inntektsskatt og økte stønader. Så lenge leieprisene ikke stiger, vil leietagerne med andre ord sitte igjen med mer penger etter at skatt og husleie er betalt.

Skatteforslagene kan øke leieprisene på to måter, enten ved at boligprisene går opp eller ved å føre til en vridning vekk fra å investere i bolig for utleie.

Jeg har foreløpig ikke fått med meg at noen venter at forslagene kommer til å gi økte boligpriser. Selv mener jeg at vi heller ikke kommer til å få noe merkbart boligprisfall som følge av forslagene (DN 10. januar).

Les også: Folk flest kjøper bolig for å få et hjem

Forslaget om å fjerne dokumentavgiften, og de foreslåtte endringene i formuesskatten, vil gjøre det relativt sett mer lønnsomt med utleieboliger. Dette taler isolert sett for et visst leieprisfall.

Forslaget som kan slå uheldig ut for leietagerne, er fjerningen av skattefri langtidsutleie av inntil halvparten av egen bolig. Men mange forhold kan påvirke tilbudet av utleieboliger, og dermed leieprisene.

For det første kan det føre til at bygging av utleieleiligheter i egen bolig vil gå noe ned. Hvor ille dette er, kommer an på hvor negativt en tror det er at skatteregler styrer hva og hvordan det bygges.

Dernest vil det også for eksisterende enheter med utleie i egen bolig være to effekter på leieprisene, men som trekker i hver sin retning. Innføringen av skatt på utleie i egen bolig vil redusere forsakelsen ved å selv bebo dette arealet i stedet for å leie det ut. Samtidig vil det føre til at disse eierne er blitt fattigere og dermed i større grad trenger disse leieinntektene, noe som vil trekke i retning av at de vil beholde arealet som utleieareal lengre.

Les også: Fornuft og følelser i skattepolitikken

Ingen av disse effektene er likevel i nærheten av sterke nok til at leietagere ikke kommer gunstig ut av de foreslåtte endringene.

At leietagere kommer positivt ut, vil redusere de økonomiske forskjellene, fordi husholdningene som leier bolig er overrepresentert blant de økonomisk vanskeligstilte. Blant husholdningene med 20 prosent lavest inntekt er det bare omtrent 45 prosent som eier egen bolig, og andelen er fallende. Vi pleier å anta at cirka ti prosent ikke blir boligeiere i løpet av livene sine, og dermed ikke får ta del i skattesubsidiene av å eie egen bolig (DN 4. oktober).

Les også: Boligeierskap er skjevt fordelt

At det relativt sett blir gunstigere å leie, har selvsagt potensial i seg til å svekke eierlinjen. Motsatt kan en ikke argumentere for en svekkelse av eierlinjen uten samtidig å innrømme at forslagene vil få gunstige fordelingsvirkninger ved at det blir gunstigere å leie.

Det skyldes at den eneste måten eierlinjen kan svekkes på, er om flere velger å leie, noe de kun gjør om de tjener på det.

Når jeg likevel ikke tror at eierlinjen blir kraftig svekket til tross for at det blir mindre ugunstig å leie, er det fordi det fortsatt er langt gunstigere å eie enn leie, ved lang botid.

Det å bo i egen, eid bolig vil fortsatt med Skatteutvalgets forslag være skattefavorisert sammenlignet med leie. Blant annet vil gevinst ved salg av primærbolig fortsatt være skattefritt.

Det vil også fortsatt være en rekke andre økonomiske og sosiale faktorer som gjør at nordmenn fortsatt vil velge å eie egen bolig. I tillegg har vi i Norge en sterk kultur for å eie egen bolig, som strekker seg mye lenger tilbake i tid enn de gunstige skattereglene.

Jeg tror at eierlinjen i Norge er sterk, og at den tåler litt økt rettferdighet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.