Denne uken samles tusenvis av organisasjonsfolk og lobbyister i Arendal for å påvirke norsk politikk. Hvem er det egentlig som får gjennomslag i sosialdemokratiet Norge? Er det vanlige folk, slik man kanskje skulle tro?

Vår forskning viser at det tvert imot er de rike og mest velutdannede som påvirker politikerne mest.

Påvirker alt fra abortspørsmål til krig

Vi har i en fersk studie forsket på hvem som har hatt innflytelse på norsk politikk gjennom de siste 50 årene. Hovedkonklusjonen er at nordmenn med høy inntekt og utdannelse har vunnet frem, mens gjennomsnittsborgeren som regel har hatt liten innflytelse. Dette til tross for at fellesskap, små forskjeller og liten avstand mellom folk og elite står sentralt i det norske selvbildet. Studien ble publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet American Political Science Review

Ruben B. Mathisen
Ruben B. Mathisen

For å undersøke hvem sine preferanser som teller mest i norsk politikk hentet vi arkivdata fra norske meningsmålingsbyråer. Der fant vi alle meningsmålinger hvor det ble spurt om folk var for eller imot en eller annen politisk endring. Dette kunne være alt fra «burde retten til abort utvides til uke 16?» til «burde Norge sende soldater til Afghanistan?». I alt var det 603 slike spørsmål.

Vi beregnet så hvor stor støtte hvert forslag hadde blant folk med høy, middels, og lav inntekt, og sjekket hvilke forslag som faktisk ble gjennomført av staten.

Liberalisering og skattekutt

Vi fant at preferansene til folk med høy inntekt har vesentlig mer innflytelse på norsk politikk enn preferansene til folk med middels og lav inntekt. I praksis innebærer dette at Norge har fått mer av den typen politikk som velstående folk ønsker enn vi hadde gjort hvis innflytelse var likere fordelt.

Hvilken politikk er det så de velstående har fått gjennom? I korte trekk dreier det seg om liberalisering innen økonomisk politikk, slik som skattekutt for høye inntekter, men også en liberalisering innen verdispørsmål som for eksempel abort- og alkohollovgivning. I energisektoren har vi fått en mer ekspansiv oljepolitikk, og på utenriks har vi fått større deltagelse i internasjonale militæroperasjoner–for å nevne noen eksempler.

Samtidig er det ikke slik at folk med lavere inntekt aldri har innflytelse. Hvis vi kun ser på økonomiske spørsmål, så viser det seg at folk med lav inntekt faktisk har fått noe gjennomslag. Forklaringen på dette kan muligens ligge i at fagforeningene, som pleier å være ganske opptatt av økonomiske spørsmål, har vært viktige allierte for dem med lav inntekt.

Utdannelse gir også makt

Likevel må vi huske på at «de rike» i studien ikke er millionærklassen. Når man bruker meningsmålingsdata har man kun tilgang på preferansene til folk med relativt høy inntekt. I studien betyr dette de som i 2021 hadde en inntekt på rundt 900.000 kroner før skatt. Dette er viktig å merke seg fordi de ordentlig rike har nok betydelig mer innflytelse på politikken enn dem vi undersøker i studien vår har.

Det er også slik at inntekt henger tett sammen med utdannelse. Har du høy inntekt er det også sannsynlig at du tok høyere utdannelse. Vi fant at utdannelse faktisk har mer å si enn inntekt når det gjelder politisk innflytelse, men at begge to er viktige.

Strider mot demokratimodellen

Ulikheter i politiske innflytelse i Norge kan også komme til å bli større i fremtiden. Økonomisk ulikhet øker. Det gjør også eksterne donasjoner til politiske partier. I stortingsvalget i 2021 fikk partiene til sammen inn 95 millioner i valgkampbidrag, noe som er en økning på 41 prosent fra valget i 2017. I tillegg kan vi se at de høyt utdannede er kraftig overrepresenterte på Stortinget: Hele 80 prosent har høyere utdannelse, sammenlignet med kun 35 prosent i resten av befolkningen.

Demokrati er bygget på ideen om at alle har lik mulighet til å påvirke politiske beslutninger. Selv om vi kanskje aldri vil oppnå dette idealet til det fulle, er det verdt å undersøke hvor store forskjeller det faktisk er i folks politiske innflytelse. Små forskjeller kan vi nok leve med i et demokrati. Store forskjeller derimot, av den typen forskningen vår viser i Norge, er problematiske.

Hvor demokratisk er egentlig systemet hvis det for det meste er dem med høy inntekt og utdannelse som bestemmer?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.