De såkalte Opec-landene og Russland, sammen kjent som Opec+, ble som ventet enig tidligere i juli om å forlenge avtalen om produksjonskutt til mars 2020. Dermed er faren for et tilbudsdrevet oljeprisfall – i hvert fall de neste ni månedene – betydelig redusert.

Men dagens oljemarked preges fortsatt av ustabil likevekt: Produksjonen av amerikansk skiferolje vokser raskere enn det markedet trenger, samtidig som veksten i global oljeetterspørsel avtar på bakgrunn av varige endringer.

Rystad Energy venter at amerikansk skiferoljeproduksjon vil øke med 1,5 millioner fat per dag i år, mens global oljeetterspørsel er ventet å stige med omkring 1,1 millioner fat per dag. Ettersom verdens oljeproduksjon utenom Opec-landene også ventes å stige, ville markedet i år hatt et overskudd av olje, med mindre Saudi-Arabia, det viktigste landet i Opec+-samarbeidet, ikke kuttet sin produksjon.

Høsten 2014 fikk oljeindustrien smertelig erfare hvordan et uregulert oljemarked fungerer, da Saudi-Arabia for første gang siden 1985 lot markedet sette oljeprisen. Det endte som kjent med dramatisk prisfall. Men siden november 2016 har svingprodusenten Saudi-Arabia, i et historisk samarbeid med Russland, hjulpet markedet med å finne en skjør balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Hva betyr egentlig dette for oljemarkedet?

Vi mener Saudi-Arabia skyver den kontinuerlige sterke veksten i amerikansk skiferoljeproduksjon foran seg. Det er bekymringsfullt på lengre sikt at markedet generelt, og Saudi-Arabia spesielt, ikke synes å ha tatt innover seg det fulle produksjonspotensialet som ligger i amerikansk skiferolje.

Etter vår mening er vi kun midtveis i historiens største produksjonsrevolusjon innen olje og gass.

Ifølge våre fremskrivninger, hvor vi har analysert samtlige brønner hos alle selskaper, vil amerikansk skiferoljeproduksjon kunne doble seg frem mot 2030, fra åtte millioner fat per dag til nærmere 16 millioner fat per dag.

Amerikansk skifer kan få en årlig vekst på over én million fat per dag de neste fem årene, gitt dagens oljepris og uten noen betydelig økning i aktivitetsnivå.

Mye av skepsisen til optimistiske fremskrivninger for oljeproduksjonsveksten i USA knytter seg ofte til argumenter som «de fleste selskapene tjener ikke penger», «produksjonen fra skiferbrønnene faller raskere enn konvensjonelle brønner», «de beste brønnlokasjonene er allerede boret og nye brønner blir dårligere», «skiferoljen er feil type olje for amerikanske raffinerier» og «det blir knapphet på innsatsfaktorer som vann, sand og infrastruktur».

Dessverre for skeptikerne viser våre analyser at disse argumentene ikke forhindrer amerikansk produksjon fra å doble seg de neste ti årene gitt dagens oljepris. Det stemmer at regnskapene til mange skiferoljeaktører i USA fremdeles viser røde tall, og investorer etterlyser mer kapitaldisiplin. Men faktiske tall viser at de fleste skiferbrønnene går i null med en oljepris godt under 50 dollar fatet.

I 2014 var break-even-prisen oppe i 80–90 dollar fatet.

Dessuten er det amerikanske «skiferprosjektet» fortsatt kun i investeringsfasen, hvor kontantstrømmen uansett er negativ. Det er først når utbyggingen er ferdig at kontantstrømmen blir positiv. Vi regner med at det fremdeles er omtrent 15 år igjen av de beste brønnlokasjonene i Permian, det største skiferbassenget, med dagens boreaktivitet.

Frem mot 2030 trenger ikke engang antallet brønner å øke mye, kun fra 15.000 i fjor til 20.000 brønner i året, som er lavere enn aktiviteten i toppåret 2014.

Infrastrukturen i USA bygges som alltid ut både til transport og eksport, og det meste av den ventede økningen i skiferproduksjonen kommer til å bli eksportert, spesielt til Asia.

Dersom Opec-landene ønsker å «vente ut amerikansk skifer», kan det vise seg å bli en mer langvarig oppgave enn de kanskje er klar over i dag.

Hvor lenge Opec velger å opprettholde den ustabile likevekten i markedet, gjenstår å se.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.