Vi har sett på hvordan de som vil låne mer, ikke lar seg stoppe av boliglånsreguleringer, men bruker usikret gjeld som en mellomstasjon. Vår analyse viser at det er viktig å se reguleringen av ulike lån i sammenheng, samt å ha et spesielt blikk på forbruksgjelden. Om det ikke gjøres, kan regulering av boligfinansiering føre til høyere vekst i bruken av forbrukslån, med de ulempene det gir for mange husholdninger.
Finanstilsynet skal innen 30. september gi råd til Finansdepartementet om behovet for endringer i forskriften ut fra hensynet til finansiell stabilitet.
I Norge har boligprisene steget så lenge vi kan huske, og boliglånsrentene har vært lave, tross høy vekst og lav arbeidsledighet. Det har skjedd samtidig med at bankene har drevet så å si uten tap på boliglån.
Den samme opplevelsen har nok mange husholdninger følt på. De har sett på et ja fra banken til mer lån som en selvfølge, og på forbrukslån som en mellomstasjon mellom det forbruket vi ønsker å finansiere, og månedene som går til neste takst som gjør at den nye gjelden igjen kan samles i boliglånet.
De lever på boligprisveksten og blir «serieopplånere», som stadig baker mer og mer forbruk inn i boliglånet så lenge boligprisveksten gjør det mulig.
I vår studie har vi benyttet gjentagende spørreundersøkelser fra Norge, Danmark og Sverige, samt data for 7385 norske husholdninger for både å studere holdninger til forbrukslån, og hvordan husholdningene faktisk forholder seg til lån og forbrukslån i faktiske lånesituasjoner med og uten boliglånsreguleringer.
Vi finner at det å refinansiere usikret gjeld i boliglånet er noe husholdninger ikke bare gjør én gang for å rydde opp i økonomien, men at svært mange påtar seg ny gjeld etter en slik refinansiering.
Det oppsiktsvekkende er at de til og med blir mer positivt innstilt til å lage handlingsrom i økonomien ved å refinansiere hvis de allerede har erfaring med forbruksgjeld.
Her kan det også ligge en forklaring på hvorfor så mange tar opp ny forbruksgjeld etter en refinansiering. Lettelsen og gleden over å få oversikt i økonomien gir mer optimisme, og med bedre fremtidstro og mer optimisme er det jo ikke noe hinder for å låne litt mer.
Det synes som om de tenker at de har en ny refinansieringsmulighet i bakhånd.
Vi fant at tre av fire som har refinansiert og samlet usikret gjeld i boliglånet, tar opp ny usikret gjeld etter refinansieringen. Det å hjelpe med en kausjon eller låneopptak for å hjelpe noen ut av gjeldsproblemer medfører derfor en stor risiko for å bli spurt om å hjelpe med mer senere.
Dette bør være viktig kunnskap for familie, slekt og venner som strekker seg langt for å hjelpe når regninger og gjeldsproblemer hoper seg opp og for landets reguleringsmyndigheter.
Denne gruppen av «serieopplånere» som finansierer forbruk med gjeld, bruker også hyppig usikret gjeld som en mellomstasjon. Og de ligger ikke bare nær 85 prosent belåning, men låner seg også stadig nærmere kravet til maksimal gjeld i forhold til inntekt.
Vi anslår at dette kan dreie seg om så mye som 8–10 prosent av boliglånskundene. Dermed er det flere «serieopplånere» enn førstegangsetablerere i gruppen som har strukket økonomien til det maksimale.
Det er særlig denne gruppen boliglånsreguleringer bør bremse, og ikke førstegangskjøperne.
Vi ser at det er viktig at lånereguleringer ikke skaper omveier gjennom andre løsninger og produkter. Det er også viktig å vite at en fjerning av grensen for 85 prosent belåning nå kan åpne for at en ganske stor gruppe husholdninger vil tilpasse seg økte kostnader og de økende boliglånsrentene ved å låne opp og bevege seg mot en enda mer sårbar økonomi.
Uten et tak på belåning kan dette også bli en negativ overraskelse for bankene.
Det bør legges eksplisitte begrensninger på forbruksgjelden, og ikke bare den samlede gjelden. Vi erfarer at det ikke er uvanlig med boliglånssøkere med mer enn én million kroner i forbruksgjeld.
Derfor er en egen begrensning på usikret kreditt i forhold til inntekt på sin plass.
… tre av fire som har refinansiert og samlet usikret gjeld i boliglånet, tar opp ny usikret gjeld etter refinansieringen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.