I den grad norske medier dekker dragkampen om heving av det amerikanske gjeldstaket, kan en få inntrykk av at det dreier seg om en latterlig intern konflikt som kan gi noen dager uten at offentlig ansatte kommer på jobb, men som så vil løse seg raskt.
At konflikten faktisk skal løse seg raskt, er noe jeg inderlig håper. Men om det ikke skjer, vil vi stå overfor noe langt mer dramatisk enn en såkalt «shutdown», altså stengning av offentlige kontorer slik vi sist så i desember 2018 – januar 2019. Problemet da var ikke at staten manglet penger eller ikke kunne låne i markedet, men at presidenten (Trump den gangen) og de to kamrene i Kongressen ikke kunne bli enige om et budsjettvedtak som kunne tillate fortsatt offentlig pengebruk.
Problemet i dag er at en egen lov setter bom for utbetalinger som allerede er autorisert, fordi den begrenser statens muligheter til å finansiere utbetalingene gjennom låneopptak i obligasjonsmarkedet.
Dermed mangler det ikke bare penger til å betale regninger, lønne ansatte eller sende månedlige sjekker til pensjonister. Det er ille nok i seg selv. Men det som virkelig er skremmende, er at den amerikanske staten da heller ikke vil være i stand til å betale kuponger på utestående obligasjonslån eller innfri obligasjoner som forfaller.
Amerikanske statspapirer vil ikke lenger være sikre papirer.
Det er ille, fordi sikkerheten i disse papirene utgjør grunnfjellet som det meste av verdens finansmarkeder og finansinstitusjoner bygger på. Hva som kan skje om dette grunnfjellet brister, har ingen oversikt over. Det har aldri skjedd før, og ingen vet hva konsekvensene vil kunne bli.
En dyp, global resesjon og en finanskrise fremstår imidlertid som svært sannsynlig, skulle dette skje.
Med så truende konsekvenser skulle en tro at alle parter ville være villige til å inngå kompromisser. Men problemet er at dommedagsscenarioer også kan brukes av ekstremistiske grupper som forhandlingskort for å tvinge gjennom deres krav. Det er det som nå skjer i Representanthuset, der det republikanske partiets høyrefløy blant annet søker å tvinge gjennom drastiske kutt i det lille USA har av sosialt sikkerhetsnett. Det kan i seg selv være nok til å utløse en resesjon, men det interesserer ikke ideologene på ytterste høyre fløy.
Hvordan kan en så liten gruppe få så stor makt? Vil ikke problemet være løst om bare seks republikanere stemmer med demokratene?
Jo, men problemet er at Husets «speaker», Kevin McCarthy, ikke vil la et slikt forslag komme til avstemning, fordi han trenger høyrefløyens støtte for å beholde posten som Speaker.
Så kan en spørre om høyrefløyens krav egentlig er så ille. Grunnen til at den amerikanske staten må låne så mye, er jo at budsjettene gjøres opp med store underskudd. Er ikke det et problem?
Jo, på sikt må trolig noen gjøre noe med det. Men at Biden og hans partifeller heller vil gjøre det ved å la de superrike betale i alle fall litt skatt, i stedet for å ta fra de fattigste, som har det langt vanskeligere enn norske trygdemottagere, kan neppe kalles uansvarlig.
Hva kan så skje?
Idet dette skrives, virker situasjonen fastlåst. Ikke desto mindre er det all grunn til å håpe på en politisk løsning.
Kanskje finnes det også andre muligheter. President Biden kan ignorere gjeldstaksloven under henvisning til det fjortende grunnlovstillegget, som fastslår at «[t]e validity of the public debt of the United States … shall not be questioned».
Hvorvidt en slik tolkning holder vann juridisk, blir selvfølgelig et spørsmål for domstolene, det vil i siste instans si Høyesterett. Og en slik juridisk prosess vil neppe virke særlig stabiliserende på finansmarkedene.
Endelig peker noen på at det amerikanske finansdepartementet sitter på en stående fullmakt til å utstede platinamynter. Det kan for eksempel prege en enkelt mynt på en billion dollar, sette den inn på konto hos Federal Reserve, og så trekke på den kontoen til alt som skal betales. Federal Reserve kan enkelt sterilisere den virkningen dette ville ha på den totale pengemengden, så det ville ikke være inflasjonsdrivende. Men igjen vil selvfølgelig saken straks bli tatt opp av domstolene.
Derfor er det all grunn til å håpe på at fornuften seirer før kassa går tom tidlig i juni. Selv en midlertidig løsning vil være bedre enn et brudd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.