Forsvaret var underdimensjonert og underfinansiert forut for Ukraina-krigen. Så hva status er nå, bør knapt skrives offentlig. Med forverret trusselsituasjon må Forsvarets relokaliseringer fremme økt kampkraft og driftsfordeler og ikke ha noe snev av gavepakker til utvalgte fylkesbenker i Stortinget.

Investeringsviljen i Forsvaret kan ikke møtes med regional sjåvinisme.

Om det brer seg en oppfatning av at satsingen på Forsvaret også blir et distriktspolitisk pengesluk, vil investeringsviljen neppe bli langvarig, noe den trenger å være.

Anders Romarheim
Anders Romarheim

Det er lite hensiktsmessig å flytte ledere fysisk vekk fra de(t) de skal styre. Og det er akkurat det Forsvarsstaben har gjort ved å tvangsflytte sjefen for Luftforsvaret vekk fra Rygge og inn i det allerede overbefolkede fjellanlegget på Reitan ved Bodø.

Generalmajor Rolf Folland og en håndfull nære medarbeidere har fått husrom i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), og har dermed forlatt funksjonelle lokaler, 134 Luftving, Rygge flystasjon, østlandsområdet, og fremfor alt hele luftforsvarsstaben (LST), minus en håndfull medarbeidere. Det er mer enn spesielt.

At det skulle være bedre for Rolf Folland å styre Luftforsvaret fra et avsides fjellanlegg langt fra egen stab, istedenfor fra en operativ flystasjon, kan jeg ikke forstå. I Reitan ligger riktignok også Nasjonalt Luftoperasjonssenter. Men det skal jo sjefen for Nasjonalt luftoperasjonssenter styre, og svarer operativt primært til sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, som er trestjerners general.

Sjef Luft skal til daglig i fredstid drifte Luftforsvaret, ikke være et slags operativt sidekick til landets øverste militæroperative leder.

Det nærmeste et argument for flytting av Sjef luft til Reitan jeg har hørt er at Forsvarssjefen synes vi har for få generaler i nord. Vi skal ikke klumpe oss i sør. Til det vil jeg anføre at det sitter ingen generaler i den essensielle regionen Midt-Norge, som også er godt nord for Sinsenkrysset. Midt-Norge er også en vesentlig region for forsvaret. Trøndelag binder Norge sammen.

Regionens to viktigste militære funksjoner er alliert mottak nært forhåndslagret materiell, og å sikre operativ drift av kampflybasen på Ørlandet. I en større militær konflikt er dette helt uunnværlige funksjoner for forsvaret av Norge. Hvis du legger til Luftkrigsskolen på Kuhaugen, Gråkallen-anlegget, og at Luftforsvarets skolesenter kommer til Værnes så har du en god begrunnelse for at hvis LST skal flyttes nordover, så burde den lande i eller rundt Trondheim.

Med utdannelse av luftoffiserer, spesialisert fagmiljø på luftmakt, radiostasjoner, samt jagerflyvåpenets hovedbase så er det ikke vanskelig for Sjef Luft å gjøre arbeidshverdagen meningsfull med fremoverlent og synlig tilstedeværelse i Trøndelag. Det er tross alt bedre lederskap å interagere med personellet in persona enn å ringe inn til avdelingene fra dypet av en bunker.

I Trondheim ligger alt til rette for at byen kan bli det militære samlingspunkt Bergen utgjør for Sjøforsvaret. Trøndelag mangler bare en grensjef.

Trøndelag er videre et godt sted for forsvarsansattes livsledsagere å finne meningsfylte jobber. En mer moderne familiepolitikk, der forsvarsansatte kan eie et hus, ha et sted å kalle hjem, mellom deployeringer og pendlinger, er ikke lenger et anliggende som kan overdøves av distriktspolitisk retorikk. Hva er Forsvaret uten forsvarsfamiliene?

Ikke mye. Og vi er nødt til å anerkjenne at lokalisering betyr mye for hva slags kompetanse man tiltrekker seg.

Med tanke på familiepolitikk og ledsageres karrieremulighet er ikke Bodø dårlig, langt ifra. Det er øvrig luftforsvarsaktivitet som er det viktigste argument for at Trondheim er bedre enn Bodø. Bodø fremstår som et attraktivt og fint sted å bo med gode jobbmuligheter, og sterke historiske bånd til Luftforsvaret. Men selv om Glimt er bedre enn Rosenborg, så matcher ikke Bodø 23.000 arbeidsplasser ved St. Olavs hospital og NTNU (med Sintef) for de utdannende livsledsagere å velge i. Ladejarlens kulturby, med Nidarosdomen, var en gang hovedstad.

Avslutningsvis vil jeg komme et motargument i forkjøpet. Fordi noen vil kunne påstå at jeg her tar til orde for en omkamp, og slike er unektelig en paradegren i Forsvaret. Men dette stemmer ikke, fordi det aldri har vært noen kamp. Her har tilsynelatende Forsvarssjefen simpelthen bestemt seg og iverksatt en rask prosess uten særlige rom for motforestillinger.

Forslag om LST-flytting til Bodø finnes visstnok i gamle utredninger. Men der finner man som kjent mye rart.

Men det er dagens Luftforsvar som her flyttes rundt på, med deres respektive familier potensielt på slep. Da bør i alle fall prosessen være godt forankret.

Fragmenterte staber er ikke et pluss for effektiv ledelse. Hvor enn LST skal ligge i fremtiden, så bør den ligge samlet. Alt eller intet, enten det blir i Bodø, Rygge eller Trondheim. Det er oppsplittingen vi har nå, som ikke holder mål i lengden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.