Fra de første truslene sist på 1990-tallet tok det mer enn 20 år før en europeisk superliga i fotball ble erklært. I mellomtiden har storklubber i Europa brukt trusselen om en utbryterliga som pressmiddel til å sikre seg større inntekter fra Champions League (CL). Mange trodde det ble utfallet denne gangen også, men de 12 klubbene som har dannet utbryterligaen var ikke fornøyd med skissen til ny Champions League.
Det er liten grunn til å bli overrasket over at store europeiske klubber bryter ut fra fotballpyramiden. Toppfotball er ikke en lukrativ business. Vel har noen aksjeeiere tjent godt på salg av eiendeler og klubber, og på å låne på klubbens verdier, men tross de store pengesummene, er utgiftssiden betydelig.
Kampen om retten til å spille i Champions League og de store prispengene, driver opp kostnadene til agenthonorarer, spillerkjøp og -lønninger. For klubber som ikke kvalifiserer seg eller ryker ut tidlig – Manchester United og Juventus er gode eksempler – er dette ekstra ille. Noen, som Barcelona, er gjeldstynget etter dårlige spillerkjøp og prestasjoner. Eierne av disse klubbene flykter nå bort fra risiko og konkurranse.
Mange hevder at utbryterligaen er slutten på fotballen slik vi kjenner den. Dette er et poeng. Med en utbryterliga går klubbene over streken fra å være et offentlig gode til å være rene forretningsforetak. Konkurransen mellom klubbene blir et rent underholdningsprodukt der det eneste formålet er å tjene penger for eierne. På den andre siden av streken har man tjent penger for å kunne bedre sporten. Penger var midlet, sporten var målet.
Uten pyramidens brede bunn av frivillighet og fotballens tradisjoner og symboler ville ikke de store klubbene ha så stor kommersiell verdi. Mange opplever derfor dette som røveri av verdier skapt gjennom generasjoner.
Nyheten om utbryterligaen har skapt oppstandelse og forvirring. Hva skjer nå?
Har ligaen livets rett, eller er den et feiltrinn som på sikt gjør fotballen sunnere?
Noen håper dette er et forhandlingsutspill og at Uefa og utbryterne vil gå tilbake til forhandlingsbordet, men UEFAs president har svart med svært harde ord og i England lover både regjering og opposisjon at alt skal gjøres for å redde nasjonalsporten. Uefa har det politiske etablissementet, medlemsforbundene og ligaene med seg mot utbryterne. Kanskje ser de sjansen til å slå tilbake etter forrige pinlige tap mot storklubbene, da sanksjonene mot Manchester City for brudd på reglene om Financial Fair Play ble vannet ut sommeren 2020.
Utbryterklubbene har globale markeder og store investorer bak seg, men de går inn i ukjent farvann. Om Uefa gjør alvor av truslene og utelukker utbryterne fra de nasjonale ligaene, sitter klubbene igjen med en liga av få klubber som må spille mot hverandre flere ganger i løpet av sesongen. Hvor attraktivt blir det?
Selv om Champions League, EM og VM blir mindre attraktive med mange av dagens stjerner ute, kan dette fort være forbigående. Uefa ser ut til å ha all sympati, spenningen i turneringene blir større, og nye stjerner fødes.
Et slikt scenario vil tære på populariteten til utbryterklubbene. Unge spillere med ambisjoner om landslagsspill vil vegre seg mot å tegne kontrakter med ekskluderte klubber med lønnstak og drafting av spillere.
Klubbene kan fort vise seg å være mest attraktive for spillere som er over middagshøyden. Slik amerikanske Major League Soccer har tilbudt seniorkontrakter til spillere der navnet og berømmelsen etter hvert er større enn ferdighetene.
Det er usikkerhet knyttet til lovligheten av et fotballkartell. Halvparten av medlemsklubbene befinner seg i EU-landene Italia og Spania. EUs konkurranselov kan nok tillate en konkurrent til Uefa, eller til de nasjonale forbundene – loven skal jo fremme konkurranse – men vil EU-domstolen godkjenne en liga som misbruker sin makt, opptrer som kartell og hindrer konkurranse i fotballmarkedet?
Kanskje vil de nasjonale markedene merke det mest. TV-selskaper og ligasponsorater blir mindre verdt når de mest attraktive klubbene forsvinner ut. Økonomien i de øvrige klubbene rammes. Også i England vil konkurranseloven tas i bruk. Det er rigget for en fremtid med søksmål og rettssaker.
I et større perspektiv er utbryterligaen bare enda en påminnelse om at toppfotballen er ute av kontroll. Slitasjen på dens rykte er enorm. Avstanden mellom dem som bare vil spille eller følge sine helter, og arrogansen til dem som styrer sirkuset, har aldri vært større. Det har Qatar-diskusjonen og utbryterklubbenes eiere vist.
I et større perspektiv er utbryterligaen bare enda en påminnelse om at toppfotballen er ute av kontroll. Slitasjen på dens rykte er enorm
I kampens hete har Uefa også vedtatt å utvide Champions League med minst 100 kamper. VM i ørkenen i Qatar samler 48 nasjoner. Treplanting, klimakvoter og solpanel forhindrer ikke at fotballens miljøavtrykk, som mest av alt kommer fra stadionbygging og transport, fortsetter å øke.
Fotballen har neppe noen gang stått overfor større utfordringer.
Gammelsæter foreleser om idrettens organisering og ledelse på Høgskolen i Moldes Sport managementprogram og har blant annet utgitt boken «Poeng, penger og politikk. Et institusjonelt perspektiv på idrettsledelse» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.