Vi har flere ganger tatt opp problemet med at utlånsforskriften har et avdragskrav som ikke justerer for inflasjon, senest i kronikk i DN 3. juli. De ansvarlige myndighetene, det vil si Finansdepartementet eller Finanstilsynet, har tiet.
Kan en av partene forklare hvorfor avdragskravet ikke skal justeres for inflasjon?
Her er kravet slik det står formulert i utlånsforskriften datert 12. september 2020: «Ved lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi, skal finansforetaket kreve årlig nedbetaling som minst skal tilsvare det laveste av 2,5 prosent av innvilget lån og det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års nedbetalingstid.»
La oss bruke to talleksempler med 2,5 prosent avdragskrav for å fremme poenget. Hvis inflasjonen er på målet til Norges Bank, to prosent, sier utlånsforskriften at låntagere må kutte gjelden sin med (omtrent) 4,5 prosent i realverdi hvert år. Hvis inflasjonen er fem prosent sier forskriften at låntageren må kutte gjelden med (omtrent) 7,5 prosent, altså en effektiv nedbetalingstid på rundt 13 år.
Kanskje er et sparekrav på 4,5 prosent bra. I så fall er det reelle sparekravet i dag (med fem-seks prosent inflasjon) for høyt. Eller kanskje er 7,5 prosent et bra sparekrav. I så fall var sparekravet for to år siden for lavt. Men det er uansett vanskelig å forstå at sparekravet skal strammes så kraftig til bare på grunn av inflasjon.
Talleksempelet vårt er omtrentlig, blant annet fordi avdraget i et annuitetslån vil falle litt når renten øker i respons til inflasjon, slik at kravet ikke ligger fast på 2,5 prosent. Men dette rokker ikke ved poenget: Avdragskravet i sin nåværende form blir vesentlig strengere for låntagere når inflasjonen er høy enn når inflasjonen er lav.
Dette fremstår som dårlig politikk. Problemet har en enkel løsning: Indekser lånekravet til inflasjonen, eventuelt lønnsvekst. Kravet i sin nåværende form fremstår som en faglig glipp.
Kanskje tar vi feil. Men stillheten rundt kritikken er urovekkende. Vi frykter at det har gått prestisje i en dårlig utformet regel.
Konsekvensene for høyt belånte husholdninger, typisk unge mennesker med inntektsvekst foran seg og dertil moderat sparebehov, kan være store på kort sikt.
For ordens skyld: Vi mener det er for drøyt å kreve at husholdninger hvert år skal spare minst 7,5 prosent av boliglånet.
Til Finanstilsynet og Finansdepartementet: Hvorfor ikke inflasjonsjustere avdragskravet?
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.