Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, har bedt USA og Nato om å etablere en flyforbudssone – «No Fly Zone» – over Ukraina for å hindre russisk maktbruk fra luften og redusere sivile tap. Så langt har USA og Nato ikke vært villige til dette, og begrunner det med frykten for å eskalere konflikten.

Men, hva er egentlig en flyforbudssone, og hvilke fordeler og ulemper vil en slik etablering kunne innebære?

Dag Henriksen
Dag Henriksen

Konseptet med moderne flyforbudssoner ble etablert på 1990-tallet i forbindelse med Gulfkrigen i 1991, og har spesielt blitt knyttet til operasjonene i Irak, Bosnia og Libya.

En flyforbudssone innebærer at en definerer et fysisk område, typisk over et territorium, der det lages et sett med begrensninger og regler på hvem som kan anvende luftrommet.

Det er viktig å forstå at en flyforbudssone ikke er en fast størrelse som enten slås av eller på, men kan tilpasses i henhold til situasjonen. Dens geografiske begrensninger, hvilke engasjementsregler som gjelder og hvem som får lov til å fly der kan skreddersys etter behov. En kan følgelig se for seg at det etableres en flyforbudssone i luftrommet over hele- eller spesifikke deler av Ukraina.

En kan tenke seg at russiske fly og helikopter som er en direkte del av, eller som understøtter deres militære operasjoner, ikke får operere i flyforbudssonen.

Når etableres flyforbudssoner?

Det vanlige har vært å knytte slike flyforbudssoner opp mot fredsbevarende operasjoner med eksplisitte FN-mandat. For å beskytte kurdere på flukt fra Saddam Husseins regime ble det etablert flyforbudssoner fra april 1991 til mars 2003.

Flyforbudssonene i Irak er de klart lengste og mest kostbare. Den lykkes med å sørge for at luftrommet ikke ble benyttet til militære formål av Saddam Hussein, men det er verdt å merke seg at det var mot en motstander som hadde tapt en krig, som hadde fått sine luftmilitære ressurser kraftig redusert, og var teknologisk/militært helt underlegen USA.

En ny flyforbudssone ble etablert over Bosnia våren 1992 og varte til desember 1995. Denne flyforbudssonen hadde et mandat som også autoriserte flyene til å gi støtte til FN-styrker på bakken i Bosnia. Også denne flyforbudssonen lyktes i hovedsak i å hindre styrker i å benytte luftrommet til militære formål.

Det er verdt å merke seg at (i) også denne flyforbudssonen var mot aktører med begrenset luftmilitær kampkraft, og (ii) at den ikke kunne forhindre massakren i Srebrenica av en rekke årsaker, noe jeg vil komme tilbake til senere i kronikken.

Det siste kjente eksempelet er Libya, 2011. Også her banet et FN-mandat veien for å etablere en flyforbudssone, samt åpnet for å anvende makt mot bakkemål for å beskytte sivile. Luftoperasjonene i Libya startet med å ta ut Libyas luftforsvarssystem.

Flyforbudssonen og luftkampanjen ble i realiteten en luftkampanje mot Muammar Gaddafis regime, som i større grad innebar luft-til-bakke mål, enn luft-til-luft mål.

Hva er erfaringene?

Det er en rekke lærdommer med slike flyforbudssoner. For det første er ikke dette en økonomisk eller politisk snarvei, en «lettvint» løsning i situasjoner med dårlige valg. Flyforbudssonene i Irak varte i tolv år, kostet i gjennomsnitt over 700 millioner dollar pr år, og medførte enorm slitasje på utstyr og personell.

I Bosnia fungerte flyforbudssonen rimelig godt. Det samme kan ikke sies om den delen av mandatet som skulle gi støtte til FN-styrker på bakken.

Når det gjelder Irak, Bosnia og Libya, er det verd å nevne at alle disse flyforbudssonene er blitt gjennomført mot motstandere uten en reell mulighet til å utfordre flyforbudssonen i luften.

Generelt kan en si at viktige kriterier for å etablere en flyforbudssone er:

  • Den som ønsker å etablere en flyforbudssone må ha kapasitet til å ta og opprettholde ønsket grad av kontroll i luften, samt opprettholde denne over tid.
  • Andre regionale makter må støtte opprettholdelsen av en flyforbudssone (flyplasser og andre ressurser for å kunne operere).
  • En må politisk og militært ha klare engasjementsregler.
  • En må ha definert det trusselnivå og risiko en er villig til å ta, samt dedikere tilstrekkelige ressurser for å lykkes.
  • En må være tydelig på hva flyforbudssonen skal oppnå, og hvilke kriterier en eventuell støtte til bakkeoperasjoner for å beskytte sivile skal ha (det kravet kommer nok raskt om en kontrollerer luftrommet).

Flyforbudssone over Ukraina?

De siste uker har vist oss at det som anses politisk umulig i går, kan være både politisk mulig og ønskelig i morgen. En skal imidlertid være klar over noen forhold knyttet til diskusjonen om en flyforbudssone. Ikke tro at dette er en lettvint militær løsning, noe som bare er «litt» krig.

Det har aldri vært forsøkt å etablere en flyforbudssone mot en aktør som er så militært potent som Russland. Deres bakke- og sjøbaserte luftvernsystemer er blant verdens beste. Det vil kreve enorme ressurser å etablere en slik sone.

En vil sannsynligvis måtte slåss seg til å etablere selve sonen, som innebærer å ta ut store russiske systemer, og være forberedt på betydelige egne og russiske tap. Det vil innebære en krig mellom USA/Nato og Russland, med de implikasjoner dette kan få.

Tidligere har slike flyforbudssoner vært et produkt av tydelige FN-mandat, noe Russland nå vil blokkere.

Dette var bare noen få av mange politiske og militært kompliserende faktorer. Jeg tar ikke stilling til om dette er noe en bør gjøre eller ikke.

De fleste av oss er dypt indignert over det som nå pågår i Ukraina. Men det er en ting å sørge for massiv politisk, økonomisk, humanitær og militær bistand, slik at Ukraina kan få så mye kampkraft som mulig for å kjempe mot invasjonen. En annen ting er en direkte militær konfrontasjon mellom USA/Nato og Russland.

En flyforbudssone er nettopp det.

En vil sannsynligvis måtte slåss seg til å etablere selve sonen, som innebærer å ta ut store russiske systemer,

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.