I skrivende stund går krigen i Ukraina inn i en ny og enda mer alvorlig fase, hvor store russiske styrker konsentreres for å ta kontroll over Donbas-regionen. Skulle det bli resultatet, er det riktignok et massivt nederlag for Russland, sett opp mot deres opprinnelige ambisjon om å underkue hele Ukraina. Men det er uansett alvorlig, ikke bare for Ukraina men også for Nato.
Det er likevel mange vestlige land som vegrer seg for å gi ukrainerne de våpnene de trenger for å slå russerne tilbake, av frykt for å provosere president Putin til å utvide krigen. Spørsmålet er imidlertid både om Putins trussel er troverdig, og om det egentlig endrer Vestens posisjon og interesser hvis den er det.
For det første er Putin åpenbart ikke i en situasjon hvor han kan gå til konvensjonell krig mot Nato, med mesteparten av den russiske militærmaskinen stående til halsen i problemer i Ukraina. Det etterlater spørsmålet om han kan tenkes å ta i bruk kjernevåpen. Her kan vi umiddelbart utelukke faren for en kjernefysisk Tredje verdenskrig, som hverken Putin eller Vesten har tenkt å la skje, hverken bevisst eller som utslag av en søvngjengeraktig eskalering. Dermed gjenstår spørsmålet om han kan tenkes å bruke et lite, taktisk kjernevåpen mot for eksempel en våpentransport til Ukraina gjennom Polen. Det vil imidlertid være et soleklart angrep på et Nato-land, og dersom vi tror på en slik trussel erkjenner vi implisitt at Putin ikke anser Natos sikkerhetsgaranti som troverdig. I så fall har alliansen et helt fundamentalt problem der det ikke lenger bare står om en moralsk forpliktelse til å hjelpe Ukraina. Da dreier det seg om vår egen grunnleggende sikkerhet, hvor vi i realiteten kan velge mellom å støtte Ukrainas krig mot Russland nå – eller risikere å utkjempe vår egen på et senere tidspunkt.
I det perspektiv er det god grunn til å gi ukrainerne alt de ber om, nettopp for å signalisere til Putin at det er han som har et troverdighetsproblem – ikke Vesten. Russland vil i realiteten bare kunne forverre sin stilling ved å utvide krigen med angrep på et Nato-land. Det vil utløse Natos artikkel 5 og legitimere en alliert intervensjon i Ukraina som er det siste Putin ønsker seg eller har råd til. Det er med andre ord sannsynlighetsovervekt for at Putins trusler er tomme – gitt at han forstår at Vesten vet at han bløffer. Det er denne forståelsen Vesten må etablere hos ham for å komme ut av dagens strategiske dilemma i forhold til å utvide støtten til Ukraina.
Det kan vi gjøre ved å kommunisere tydelig allerede nå at et eventuelt forsøk på å utvide krigen fra russisk side vil bli gjengjeldt på en måte som tilfredsstiller tre krav: Det vil uansett være konvensjonelt, for å delegitimere enhver bruk av kjernevåpen. Det vil ikke rette seg mot mål på russisk område, for å undergrave et russisk narrativ om at Nato har angrepet Russland. Det vil i stedet skje som en serie ødeleggende angrep på de allerede svekkede russiske styrkene inne i Ukraina, men med avstandsleverte våpen for å unngå en direkte konfrontasjon på bakken. Det er et angrep Putin vanskelig vil kunne gjengjelde på samme måte så lenge russernes beholdning av slike våpen allerede er sterkt redusert.
Gitt at en slik erklæring vil overbevise Putin om troverdigheten i Vestens strategi, vil vi i realiteten kunne gi ham et underhånden ultimatum. Russerne må enten trekke seg ut av Ukraina med noen minimumskonsesjoner som Putin kan vifte med hjemme som bevis på russisk seier, eller gå på den fullstendige ydmykelsen av den russiske militærmaskinen som Vesten kan og vil sette ukrainerne i stand til å påføre ham. Da stilles han med andre ord overfor valget mellom det vi primært ønsker han skal gjøre og et alternativ som betyr undergangen for ham selv og regimet – det vil si den minst akseptable av alle utganger på konflikten for ham.
Gitt at Vesten og Nato likevel ikke er villige til å følge en offensiv strategi med sikte på at russerne skal tape krigen, er det fortsatt mulig å sørge for at de ikke vinner den. Det kan vi greie ved å gi Ukraina alt de til nå har bedt om av russiskproduserte våpen som luftvern, jagerfly og stridsvogner – våpen de kjenner og kan ta i bruk direkte. Da vil vi kunne holde dem inne i krigen og sørge for at den blir langvarig nok til at vi parallelt med det kan starte tilføring og opplæring av ukrainerne på mer avanserte vestlige våpen. Det vil sette dem i stand til på sikt å påføre russerne det nederlaget som betyr regimets ydmykelse og fall – selv om prisen i menneskeliv og materielle ødeleggelser for ukrainerne vil bli høyere enn ved et troverdig vestlig ultimatum formidlet til russerne i dag.
Et slikt ultimatum er det lite trolig at Nato vil kunne samle seg om, gitt at vi snakker om 30 suverene nasjoner med svært forskjellige oppfatninger av hvor langt Vesten kan og bør gå. Det siste alternativet forutsetter derimot bare at tilstrekkelig mange land signaliserer at de vil gi ukrainerne den militære støtten de trenger både på kort og litt lengre sikt – og så overlate til russerne «to do the math». (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.