Vladimir Putin ønsker nok dypest sett fred, men som så mange andre før ham i historien, er han kommet dit at en fred han kan leve med, og overleve med, er utenfor rekkevidde. Russlands pågående krig mot Ukraina er uløselig knyttet til Putins katastrofale feilvurderinger og beslutninger. Et russisk nederlag i Ukraina vil derfor være direkte farlig for Putin, sågar livstruende.
For Putin og hans nærmeste er man derfor kommet dit at alle beslutninger rundt krigens videre gang tas først og fremst i lys av at regimet for enhver pris må holde seg ved makten. Det er overordnet alt annet. I altfor liten grad har det vært satt søkelys på om Russland har noen som helst tanker om å avslutte krigen.
Russlands strategiske stilling er svekket på alle områder, Nato vokser og krigen har gått skikkelig dårlig. Siden mars i fjor har Russland hatt en sammenhengende tilbakegang på bakken. Av det som ble okkupert den første tiden, er nå godt over 50 prosent tapt, landområder større enn for eksempel Danmark.
I dag er omtrent 17 prosent av Ukraina ulovlig okkupert, men det innbefatter Krim og områdene i Donbas som ble angrepet allerede i 2014. Det betyr at over halvparten av det Russland sitter på var okkupert allerede før 24. februar i fjor.
Vinteren har vist at russiske styrker i realiteten er uten offensiv kapasitet og tapene av mennesker og materiell er enorme. Vestlig etterretning har konkludert med at over 220.000 tusen er drept eller skadet, faktisk vesentlig flere enn det som var den opprinnelig russiske invasjonsstyrken i februar 2022.
Allerede i mars i fjor uttalte Sergej Karaganov, en av Kremls mest sentrale utenriks- og sikkerhetspolitiske tenkere, at «Russland kan ikke tillate seg å tape (krigen). Vi trenger en eller annen form for seier». Dimitri Trenin, også en av de sentrale i Moskvas sikkerhetspolitiske krets, skrev i desember i fjor noen dystre betraktninger rundt krigens videre gang, altså før vinterens mislykkede russiske offensiver.
For det første er han tydelig på at slik situasjonen er i dag finnes det ikke noe kompromiss Putin kan inngå og ha forhåpninger om at regimet kan overleve. Mye mer ukrainsk land må okkuperes før Moskva kan forhandle.
Hans andre poeng er at så lenge krigen pågår omtrent som nå, selv om den er en katastrofe, kan Putin holde seg ved makten, det vil si Russland har ingen planer om forhandlinger.
Alt tyder på at Putin og hans nærmeste deler denne situasjonsforståelsen, at med nåværende elendige status på bakken i Ukraina er det ikke mulig å påbegynne noen form for forhandlinger. Alle offisielle uttalelser fra Kreml støtter opp under analysen ovenfor.
Putin holder fast ved at det er uaktuelt å forhandle hvis ikke Ukraina og Vesten anerkjenner de fire «annekterte» fylkene Luhansk, Donetsk, Zaporizjzja og Kherson som russiske. Det er viktig å huske at russiske styrker står langt fra å kontrollere disse.
Videre har Lavrov nettopp uttalt at enhver forhandling må innbefatte de prinsippene en «ny verdensorden» skal baseres på. Det er mulig å lese den russiske utenriksministeren dit hen at Kreml fortsatt vil holde fast på de fullstendig urimelige og livsfjerne kravene som ble lagt frem 16. desember 2021 som blant annet innbefattet russiske innflytelsessfærer i store deler av Europa. I tillegg runder Lavrov av sine uttalelser med at en fra russisk side ikke kan se noen diplomatisk løsning på krigen.
Putins taler den siste tiden støtter tydelig opp under at det er ingen planer om fred. Krigen omtales nå som «eksistensiell», den handler om «våre barns fremtid», den russiske statens «overlevelse», og en krig mot «Vesten uten ende». Putin forbereder det russiske folket på et fullstendig brudd med Vesten og et langvarig antagonistisk forhold.
Mange i Vesten setter sin lit til at Putins etterfølger skal kunne avslutte krigen, men det forutsetter en leder som makter å transformere dagens galskap om til en fornuft som kan styre tenkningen mot hva som er Russlands reelle interesser, nemlig fred og velstand. Både store deler av den russiske eliten og mye av folket må gi opp forestillingen om at Russland er engasjert i en apokalyptisk sluttkamp mot Vesten der den «russiske sjelen» står i fare for å gå til grunne.
Er det strengt tatt realistisk at en fremtidig etterfølger, med en mye svakere maktbase enn Putin, som ingen aner hvem er eller hvordan vil bli valgt, skal bli gitt et mandat til å foreta så drastiske endringer av Russlands historiske bane?
Mye av den videre utviklingen i Russland vil bli påvirket av krigens gang i Ukraina. Det er bare ett eller mer trolig flere altomfattende og katastrofale russiske militære nederlag som vil kunne realitetsorientere Kreml så vidt kraftig at det blir mulig å starte reelle og troverdige fredsforhandlinger.
En uavsluttet krig i Europa der Russland fortsetter å ulovlig okkupere betydelige deler av Ukraina, vil ikke føre til de nødvendige forskyvninger av de politiske tektoniske platene innenfor Kremls murer.
En erkjennelse av at Russland må gi opp sine ambisjoner i Ukraina sitter veldig langt inne. Denne erkjennelsen kan bare frembringes gjennom å sterkt øke alle former for militær støtte til Ukraina.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.