Gjennom de første fem månedene i år er det min oppfatning at Norges Bank har solgt 70 milliarder kroner mer enn Norges Bank burde ha gjort, dersom andre og bedre prosedyrer for håndteringen av oljeskatten, statens underskudd og innskuddene i Oljefondet hadde vært på plass.

Tallet er stort nok til å hevde at Norges Banks kronesalg sannsynligvis er den viktigste grunnen til kronens oppsiktsvekkende svake kursutvikling i år.

Kritikken blir ikke mindre når Norges Bank uttrykker forundring over hvor svak kursutviklingen har vært, ei heller er åpen for at forklaringen kanskje ligger i samarbeidet mellom Finansdepartementet og Norges Bank, eller kanskje er et internt problem i Bankplassen 2.

Mange hypoteser er fremsatt de siste ukene når det gjelder mulige årsaker til kronens svake utvikling de siste 12 månedene. Rentedifferanser, utlendingers manglende tillit, risikosentiment, liten valuta, offentlig og private sektorers økte kjøp av valuta, finansiell sektors investeringer i valuta. Alle forklarer i sum noe, men langt fra alt.

Jeg har i lengre tid hevdet at den viktigste årsaken finnes i tidsmessige avvik mellom hvor mye oljeselskapene kjøper av norske kroner, og hvor mye Norges Bank selger. Det er et problem knyttet opp mot rutiner, data og kommunikasjon. Det var et problem som vi i Exante Data påpekte og tallfestet i fjor, og det har påvirket kronekursen i stor grad i inneværende år.

Det er flere usikkerhetsmomenter når man estimerer hva inntektene fra petroleumsaktivitetene blir i år, og de konklusjonene jeg trekker bygger på antagelser og estimater som sikkert ikke vil stemme når året er slutt.

  • Det vi vet, er hva oljeskattinnbetalingene var 1. februar og 1. april, og hva de blir 1. juni.
  • Vi kan per i dag bare anslå hva de blir 1. august, 1. oktober og 1. desember. Jeg har brukt Oljedirektoratets produksjonsanslag for i år, de daglige olje- og gassprisene sett så langt i år og antatt at dagens priser vil være nivåene gjennom de resterende månedene i år. Det siste er selvsagt en forutsetning med stor grad av usikkerhet.
  • Jeg har videre lagt til grunn at oljeselskaper kun kjøper kroner for den nærmeste skatteinnbetalingen, og ikke for senere betalinger. Det er nok et usikkerhetsmoment, da de kan kjøpe kroner for flere fremtidige betalinger.
  • Vi har visst i lang tid at budsjettunderskuddet i år vil bli større enn det som ble vedtatt før årsskiftet. Jeg har antatt at underskuddet i det reviderte budsjettet blir 50 milliarder større enn i det opprinnelige budsjettet, som i stor grad skyldes generelle prisøkninger og økte utgifter på grunn av krigen i Ukraina, alt fra våpen- og ammunisjonskjøp, og kostnadene knyttet til det å ta godt imot de 30 tusen ukrainere som har kommet til Norge siden krigen startet. Underskuddet kan bli mindre eller større enn det jeg har antatt.

Fra begynnelsen av året og til slutten av mai vil Norges Bank ha solgt i gjennomsnitt nærmere 1,6 milliarder kroner hver arbeidsdag.

Det akkumulerte kronebeløpet Norges Bank har solgt, er faktisk mindre enn det Norges Bank burde ha gjort dersom vi legger oljeskattanslaget og budsjettunderskuddet i det opprinnelige budsjettet til grunn. Problemet er at vi visste at disse anslagene var utdaterte allerede før året startet.

Norges Bank har – som alle oss andre – i flere måneder observert at olje- og gassprisene har vært betydelig lavere så langt i år enn hva tilfellet var i fjor. Jeg har derfor tatt til orde for at Norges Bank på et langt tidligere tidspunkt burde ta årets prisutvikling med i betraktningene i sterkere grad enn hva som er gjort.

Dersom mine forutsetninger ovenfor stemmer, vil det gjennomsnittlige beløpet Norges Bank vil selge i år bli om lag 900 millioner kroner pr. dag.

Etter å ha solgt i gjennomsnitt 1600 millioner kroner daglig de første fem månedene, er det derfor i snitt bare 400 millioner som skal selges daglig de siste syv månedene.

Skulle Norges Bank gjøre en reduksjon i daglige kronesalg for hver av månedene juni og juli lik den reduksjonen Norges Bank gjorde fra april til mai, står vi foran en hard landing i august. Norges Bank vil ikke selge kroner i det hele tatt de siste fire-fem månedene i år.

Ettersom oljeselskapene vil fortsette å kjøpe kroner gjennom høsten – og det er fortsatt betydelige beløp – kan det bidra til at kronen gjenvinner noe styrke.

Tallene synliggjør svakhetene ved de rutinene og data Norges Bank benytter når det gjelder oljeskattebetalinger, budsjettunderskuddet og hva som skal investeres i Oljefondet.

Vis alle stillinger

I år, som i fjor, har disse svakhetene påvirket kronekursen negativt, og selv om svakhetene i rutinene paradoksalt vil kunne gjenvinne noe av kronens styrke gjennom høsten, så har vi vært igjennom to år med overdreven og unødvendig volatilitet i valutaen.

Det føles ubekvemt at Norges Bank er en av årsakene til dette.

Beregningene og illustrasjonen inkluderer ikke et estimat for utbytte fra Equinor i 2023.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.