For å svare på spørsmålet må vi inn i kjernen av det som skaper et velfungerende næringsliv.
Konkurranse mellom bedrifter i næringslivet gjør at ressursene i privat sektor går dit de kaster mest av seg. De bedriftene som greier å skape størst verdi for samfunnet vil vokse og ansette flere. Dette gjør at det norske næringslivet hele tiden er i utvikling, skaper ny kunnskap, ny teknologi og nye muligheter.
For at det skal skje, må samtidig de bedriftene som ikke greier å skape tilstrekkelig lønnsomhet bli mindre, og kanskje gå konkurs. Det frigjør ressurser – den viktigste er arbeidskraft – til aktivitet som er mer verdifull for samfunnet.
Også faktorer som bedriften selv i liten grad kan påvirke – for eksempel priser på det som produseres eller på innsatsfaktorene som brukes – er viktige for en bedrifts lønnsomhet, fordi de påvirker den samfunnsmessige verdien av det bedriften skaper. Med større energiknapphet trenger vi omstilling, det gjelder særlig om vi venter at de høye energiprisene vedvarer. Dersom de høye prisene på energi er forbigående, vil behovet for omstilling være mindre. Men strømstøtte er en dårlig idé både ved forbigående og mer langvarige prisendringer.
For det første vil strømstøtten, også på kort sikt, svekke konkurransen: Den gir bedrifter med høyt strømforbruk et fortrinn som ikke kommer som en konsekvens av verdien disse bedriftene tilfører samfunnet. Som samfunn bruker vi da ressursene våre dårligere.
For det andre kan næringsstøtte av denne typen få mer dyptgripende konsekvenser på lengre sikt. Jo vanligere det blir for politikerne å dele ut økonomisk støtte til næringslivet, jo viktigere vil det bli for bedrifter å bruke ressurser på å påvirke politikerne – for å sikre seg sin del av støtten – fremfor å drive produktiv aktivitet. Ressurser i næringslivet som burde vært brukt på å skape verdier og å utvikle ny kunnskap og teknologi, vil i stedet bli brukt på å påvirke politikerne til økt støtte. Det vil hele samfunnet tape på.
For det tredje vil slik støtte føre til at bedriftseiere og investorer står overfor en annen risiko enn uten støtten. Eierne vet at de nå vil få store oppsider om prisendringene går deres vei, mens de slipper unna mye av tapene om det motsatte skjer. Konsekvensen blir kanskje at bedriftene vil ta større risiko, og vil investere mindre i ulike typer av forsikringer som kan hjelpe dem gjennom dårlige tider. Også dette vil samfunnet tape på.
Til slutt vil strømstøtte til bedrifter ha dårlige fordelingseffekter. Støtten vil i stor grad tilfalle investorer og kapitaleiere. For at konkurranse i næringslivet skal virke, må vi tåle at investorer og bedriftseiere taper når prisendringene ikke går i deres favør, på samme måten som de tjener mye i perioder med gunstige priser. Vi må også tåle at noen av de frigitte ressursene muligens vil være ledige en periode slik at de står klare når de nye ideene som skal skape fremtidens næringsliv skal settes ut i livet. Dermed er det avgjørende at arbeidstagere møter et sosialt sikkerhetsnett når de mister jobb og inntekt.
Økte inntekter til staten som følge av de høye energiprisene er heller ikke noe godt argument for strømstøtte til næringslivet. Som alle andre penger bør også disse inntektene brukes der de skaper mest verdi og velferd for samfunnet. På samme måte som vi de siste tiårene har brukt oljepengene langt bedre enn på billig bensin.
Å støtte bedrifter som står overfor endrede priser, svekker de gode effektene av konkurranse i næringslivet over tid, og gjør at vi bruker ressursene våre dårligere. Dette gjelder like fullt i en situasjon der prisendringene skyldes en uventet og ekstraordinær situasjon i verden. Levedyktige bedrifter med kortsiktige likviditetsproblemer bør dessuten være i stand til å låne penger for å komme seg gjennom krisen.
De som i størst grad vil tjene på strømstøtte til næringslivet er investorer og kapitaleiere. Disse utgjør ikke grupper det er stort behov for å omfordele ressurser til. Derfor bør regjeringen stå imot presset fra de sterke interessegruppene som nå argumenterer for strømstøtte til næringslivet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.