Å skulle sikre Norge allierte forsterkninger i en væpnet konflikt i nord ved å holde store deler av Finnmark med en liten norsk brigade inntil allierte styrker kan settes inn, slik regjeringen går inn for, er en illusjon.
For det første fordi denne brigaden må overføres og etterforsynes gjennom en 300 kilometer lang korridor fra Lyngen til Alta som angriperen enkelt kan gjøre ufremkommelig med moderne missiler mot broer og andre flaskehalser. For det annet er denne brigaden uansett en altfor liten styrke til å holde et så stort område så lenge som vi da vil være nødt til. Det behøver man snaut nok være militær ekspert for å finne ut, det følger åpenbart av hva slags avstander, tider, topografi og styrkeforhold vi snakker om.
En egen FFI-studie har slått fast at en slik ambisjon vil kreve en styrke som ikke bare er grovt regnet tre ganger så stor. For å være uavhengig av den sårbare Lyngen-korridoren og ha tilstrekkelig høy reaksjonsevne må mesteparten av den også være stående og plassert i Finnmark allerede i fred. Konseptets fundamentale logiske brist er dermed at en styrke som skal være stor nok og gruppert tilstrekkelig langt frem til å lykkes rent operativt samtidig, vil være i strid med vårt sikkerhetspolitiske ønske om lavspenning og et begrenset militært fotavtrykk i Finnmark. Dertil kommer at det selvfølgelig er hinsides ethvert tenkelig forsvarsbudsjett. Vi reddes med andre ord fra å skyte oss selv sikkerhetspolitisk i foten ved at det ikke er penger nok til den nødvendige ammunisjon.
Når et slikt konsept er vedtatt på tross av mangel på konsistens i tankegangen, skyldes det blant annet at politikerne har latt seg overbevise av et militært fagmiljø som har solgt inn at en mekanisert brigade er en del av Natos styrkemål for Norge. Der heter det ganske riktig at vi bør kunne stille med en slik brigade.
Dette er imidlertid ikke bare grovt misbruk av styrkemålenes hensikt, her svikter også internlogikken i resonnementet.
Nato har for det første aldri gjort noen detaljert studie av det norske forsvarsproblemet og konkludert med at vi trenger en mekanisert brigade. Det er ikke det Natos Defence Planning Process dreier seg om; det kan man bare gå inn på Natos hjemmesider og få bekreftet. Nato studerer de enkelte medlemslandenes størrelse og økonomi, og bedømmer ut fra det hva de bør kunne bidra med til alliansens fellesforsvar. I den forbindelse er de opptatt av hva slags styrker Nato samlet sett har for lite av – ikke av hva det enkelte land isolert sett trenger. Dette er jo nettopp den logiske konsekvens av at forsvaret av det enkelte land er alliansens felles ansvar. For Nato er mekaniserte brigader en enhetsmålestokk på landmilitær styrke, og gitt Norges befolkningsmessige og økonomiske ressurser mener altså alliansen at vi må kunne stille minst én slik enhet til rådighet.
Det er med andre ord et sentralt poeng ved hele styrkemålstanken at denne brigaden også må kunne settes inn utenfor Norge, og det er her den norske logikken rakner. Nato har ikke bruk for en norsk brigade med vernepliktige under opplæring som ikke kan sendes noe sted. Det er tvert imot et eksempel på den type nasjonalt bundet avdeling alliansen har kritisert medlemslandene for å prioritere for høyt, på bekostning av deployerbare avdelinger, som raskt kan flyttes dit behovet er.
Å gjøre den norske brigaden relevant for Nato ville således kreve et omfattende kontraktsregime der hele mannskapsstyrken måtte erstattes av tidligere vernepliktige på frivillig kontrakt som så måtte gis tid til samtrening før deployering. Det har vi forsøkt før da Telemark bataljon var basert på et slikt system. Da denne bataljonen omsider var klar og kunne sendes til Kosovo i 1999 spurte den britiske styrkesjefen, general Michael Jackson, ganske syrlig om vi hadde spasert nedover, som mange vil huske. Og det var vel å merke for en stabiliseringsoperasjon med begrenset krav til reaksjonsevne i utgangspunktet. Så kan man tenke seg hva det vil kreve å etablere en hel brigade basert på samme modell, attpåtil for en mulig høyintensitets krig i Sentral-Europa med kort varslingstid. Da er antagelig krigen over før vi innfinner oss.
Dersom man ønsker å benytte Natos ønske om en norsk mekanisert brigade som argument, må man være konsistent og innse at det i så fall krever en brigade som i hovedsak må være vervet. Men da må man også ta inn over seg kostnadene ved det, og akseptere de konsekvensene det får på andre områder, i den grad det overhodet ville være mulig. Det er det imidlertid ingen som snakker høyt om, i stedet argumenterer man som om dagens brigade vil tilfredsstille Natos forventninger. Det er økonomisering med sannheten, slik de som benytter argumentet meget vel vet.
Det er også interessant å merke seg at når norske offiserer på besøk i Nato-hovedkvarteret av ren nysgjerrighet har stilt styrkeplanleggerne spørsmål om dette, har svaret vært: «Men det er jo en mekanisert brigade dere ber oss stille krav om».
Her er politikerne med andre ord ført bak lyset av et militært fagmiljø som ikke bare har en sviktende analyse av det norske forsvarsproblemet. Det fusker også uten blygsel for å sikre sin egen fremtid.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.