I 2022 kom inflasjonen som årsgjennomsnitt, målt med konsumprisindeksen, opp på 5,8 prosent. Vi må tilbake til slutten av 1980-tallet for å finne en like høy inflasjon i Norge. Mye av den høye inflasjonen var drevet av økte, internasjonale priser på energi og andre innsatsvarer, som følge av blant annet krigen i Ukraina.
Norges Bank har, som mange andre sentralbanker, reagert på den høye inflasjonen med å sette opp styringsrenten nokså kraftig. Siden styringsrenten ikke påvirker internasjonale priser, har økonomer diskutert hvordan sentralbanken bør håndtere importert prisvekst.
Vi har som en del av Statistisk sentralbyrås Konjunkturtendensene brukt den makroøkonomiske modellen KVARTS til å illustrere hvordan ulike rentesettinger av sentralbanken, i møte med økt internasjonal prisvekst, vil påvirke norsk økonomi.
Vi tar utgangspunkt i en midlertidig og bred økning i internasjonale priser på rundt fire prosent, i kombinasjon med en økt pengemarkedsrente i euro-området på rundt 2,5 prosentpoeng. Basert på dette analyserer vi tre alternativer for rentesettingen:
- Passiv pengepolitikk: Pengemarkedsrenten hjemme holdes fast
- Én-til-én med utlandet: Renten følger pengemarkedsrenten i euro-området én-til-én
- Renteregel: Renten bestemmes av en regel som avveier hensyn til blant annet inflasjon og bnp Fastlands-Norge
En passiv pengepolitikk vil kunne skape store svingninger i økonomien. På kort sikt vil uendret pengemarkedsrente her hjemme gi høyere inflasjon som følge av svekket kronekurs. Dessuten vil utviklingen i inflasjon svinge mer enn når renten økes i møte med høyere importert prisvekst.
Hvis renten øker én-til-én med økningen i euro-området, vil ikke kronen svekkes på kort sikt.
Alternativet med en renteregel fungerer som en mellomløsning til de to andre alternativene.
Kronekursen spiller en sentral rolle for utviklingen i norsk økonomi i de tre alternativene. I vår modell bestemmes utviklingen i nominell kronekurs av rentedifferansen overfor utlandet og av forskjellen i innenlandsk og utenlandsk prisnivå, målt i felles valuta.
Endringene i internasjonale priser gir store utslag i realrenten i utlandet. Utslaget i realrenten her hjemme, konstruert som den nominelle renten fratrukket inflasjonen, blir enda større hvis sentralbanken ikke reagerer med å heve styringsrenten.
I tillegg vil et nokså tregt valutakursgjennomslag til innenlandske priser medføre at internasjonale priser øker mer enn innenlandske.
Selv om kronen svekkes på kort sikt, vil det etter hvert bygge seg opp et litt større press på kronen hvis pengepolitikken er passiv, enn om sentralbanken følger en renteregel.
I modellen er realrenten viktig for husholdningenes konsum og bedriftenes investeringer, mens kronekursen er viktig for innenlandske priser og eksportorientert næringsliv. Dermed vil en pengepolitikk som skaper svingninger i realrenten og kronekursen, også skape svingninger i realøkonomien.
Spesielt vil store svingninger i realrenten gi store utslag i boligmarkedet. Disse svingningene vil dessuten ikke være uttømt etter noen få år.
Selv om sentralbanken ikke kan påvirke internasjonale priser i utenlandsk valuta gjennom rentesettingen, kan den påvirke valutakursen. Svingningene i valutakursen i møte med økt, importert prisvekst, vil bli mindre hvis sentralbanken midlertidig hever styringsrenten litt, enn om den holdes fast.
Den flytende valutakursen gir fleksibilitet ved at renten hjemme ikke må følge renten internasjonalt én-til-én på kort sikt. En for stor innenlandsk renteøkning vil slå kraftig ut i boligmarkedet, og gi opphav til finansiell ustabilitet.
Store svingninger i norsk økonomi kan altså oppstå både hvis renten holdes fast, og hvis den heves for mye. Sentralbanken står dermed i etterlevelsen av sitt mandat overfor en krevende situasjon i møte med økt, importert prisvekst.
Korrigering: SSB oppdaget etter publisering en feil i beregningene som kronikken bygger på. Feilen er rettet i rapporten, som er oppdatert på SSBs nettsider, og figurene i denne kronikken er også rettet. Setningen som opprinnelig lød slik, er lett justert, og setningen som sto etter den, er strøket: «Selv om kronen svekkes på kort sikt, vil det etter hvert bygge seg opp et større press mot kronestyrkelse hvis pengepolitikken er passiv, enn om sentralbanken øker renten.» (DN, 15. mars kl 10.40)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.