Både næringsliv og forbrukere har lenge vært preget av uro og usikkerhet om fremtiden. Siden tidlig høst har næringslivet ventet fall i aktiviteten. Husholdningene er urolige for egen økonomi og forventningsundersøkelser har en god stund vært på historisk lave nivåer. Mediene bidrar til stemningen med å fargelegge det meste svart.
Det er kanskje ikke så rart. Krig og energikrise i Europa har gitt «det største kostnadssjokket på 50 år» ifølge NHO. Bedriftene har svart med å sette opp prisene på varene og tjenestene de produserer for å bevare marginene. Alt er blitt dyrere, men særlig mat og strøm.
Vi har nå den høyeste prisveksten på over 30 år. På toppen kommer økte lånekostnader som følge av klart høyere renter.
Med dette bakteppet må det være lov å si at veksten i norsk økonomi har holdt seg overraskende bra. Arbeidsledigheten falt videre utover høsten i fjor og har de siste månedene holdt seg på rekordlave nivåer. Det er særlig forbruket som overrasker positivt. Om noe skjøt det fart mot slutten av fjoråret.
Klart lavere kjøpekraft for svært mange har altså ikke hatt den effekten mange hadde ventet.
Nå har vi trolig ikke sett den fulle effekten ennå, men det er samtidig lett å glemme hvor vi kommer fra. Mange har hatt veldig god økonomi gjennom pandemien, med historisk lave renter. I tillegg var det lenge lite å bruke penger på. Kjøpekraften og sparingen økte betydelig. Nå gir høy prisvekst og økte renter lavere kjøpekraft. Samtidig faller sparingen.
Vi får dermed en glattere utvikling i forbruket enn det svingningene i kjøpekraften skulle tilsi.
For de fleste vil ikke kjøpekraften bli så mye dårligere enn den var før pandemien, selv om den blir kraftig svekket i forhold til da renten var null.
Sparingen kan komme til å holde seg lavere enn normalt en god stund. Den kan også falle mer. Norske husholdninger har i sum bare så vidt begynt å tære på den enorme sparebufferen som ble bygget opp gjennom pandemien. I løpet av de to årene pandemien varte, sparte norske husholdninger nær 300 milliarder kroner mer enn normalt. Det utgjør rundt 15 prosent av ett års forbruk. I et makroperspektiv er det ikke urimelig å tenke at husholdningene som gruppe har mindre behov for å spare enn normalt en god stund.
Dermed kan forbruket komme til å holde seg oppe selv om kjøpekraften svekkes.
I tillegg blir kanskje ikke strømkrisen så ille som mange hadde fryktet. Europeiske gasspriser er kommet mye ned og det er nå utsikter til langt lavere strømpriser enn bare for noen måneder siden. Samtidig går vi inn i et lønnsoppgjør som blir krevende, men som etter alt å dømme vil gi en lønnsramme som overgår prisveksten i år. Med rentetoppen i sikte kan derfor kjøpekraften snu til det bedre allerede i høst.
Forbruket kan derfor overraske positivt også fremover.
Deler av norsk økonomi vil likevel svekkes klart fremover. Byggebransjen har det tyngre enn på lenge. Det er lite nybygg som settes i gang. Varehandelen som gikk på speed gjennom pandemien, er under avvenning og sitter med store varelagre. Vi ser derfor bedrifter som nedbemanner og kutter kostnader nå.
Men det er sprik i laget. Etterspørselen etter arbeidskraft er fortsatt stor i andre deler av økonomien. Bare i desember ble det lagt ut like mange nye ledige stillinger som det er registrert ledige personer på Nav. Det finnes fortsatt mer enn to ubesatte stillinger per arbeidsledig.
De som mister jobben, har derfor fortsatt sjeldent gode muligheter til å skaffe seg en ny. Det kan bidra til å holde ledigheten nede selv om deler av næringslivet sliter.
Vi må heller ikke glemme at petroleumsnæringen står helt i startgropen av en investeringsboom av de sjeldne. Samtidig skal det investeres mye innenfor fornybarsektoren. Det vil gi positive ringvirkninger til næringslivet rundt.
Usikkerheten er større enn på lenge, og som de fleste andre tror også vi at veksten i norsk økonomi dempes fremover. Men kanskje er pessimismen og frykten som kommer til uttrykk i mediene og i deler av næringslivet i overkant. Det finnes en oppside til den nær unisone forståelsen om at vi får nedgangstider – resesjon.
I så fall kan ledigheten komme til å stige saktere og mindre enn det Norges Bank har lagt til grunn. Det kan i sin tur gi behov for å holde renten oppe lengre. Inflasjonen vil komme ned, men etter alle solemerker bli liggende klart høyere enn målsetningen til Norges Bank en god stund.
De som håper på snarlige rentekutt, kan derfor bli skuffet.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.