Når økonomi diskuteres offentlig, skjer ofte to ting. Det fremlegges argumenter som kun dekker deler av bildet. Og det snakkes nesten aldri om avveininger mellom ulike hensyn. Men økonomisk politikk handler nesten utelukkende om avveininger. Og avveininger må tallfestes hvis vi skal kunne diskutere politikk på en meningsfull måte.

Marius Gonsholt Hov
Marius Gonsholt Hov

Et godt eksempel er regjeringens bruk av inflasjonsargumentet.

Martin Blomhoff Holm
Martin Blomhoff Holm

Det er liten tvil om at norske husholdninger går en hard vinter i møte. Selv om budsjettforliket har sørget for noe bedre uttelling for de med dårligst råd, er regjeringspartiene likevel tilbakeholdne med å øke tilskuddene.

Begrunnelsen er at dette bare vil sette mer press på inflasjonen, og dermed også rentene.

Men opplagte spørsmål er:

  • Hvor stor effekt har endringer i budsjettbalansen på prisveksten?
  • Hvor stor er nytten av litt strammere politikk i form av lavere prisvekst, veid opp mot kostnaden i form av høyere ledighet eller mer fattigdom?

Vi utfordrer derfor finansministeren og Finansdepartementet til å tallfeste denne avveiingen, fremfor bare å gjenta mantraet om «trygghet».

For å bidra i denne retning kan vi gjerne legge frem det vi mener er en rimelig størrelse på effekten av en strammere, offentlig budsjettbalanse, på prisveksten.

La oss se på en reduksjon i overføringer på én prosent av fastlandsøkonomien, Fastlands-bnp, om lag 30 milliarder kroner. Det første vi kan merke oss, er at effekten på Fastlands-bnp sannsynligvis er mindre enn én prosent. Dette fordi noe av etterspørselsreduksjonen vil skje i form av lavere import fra utlandet.

Hvilken effekt har denne reduksjonen i offentlig forbruk, på arbeidsledigheten?

Sammenhengen mellom Fastlands-bnp og ledighet er ofte omtalt som Okuns lov. Ifølge Norges Banks beregninger, kan den såkalte Okun-koeffisienten tallfestes til -0,3 (Pengepolitisk rapport 4/2016). Isolert sett betyr det at en reduksjon i Fastlands-bnp på nevnte én prosent, vil føre til en økning i arbeidsledigheten på 0,3 prosentpoeng. Sammenhengen har vært forholdsvis stabil over tid.

Det neste spørsmålet er hvilken inflasjonseffekt dette vil gi. Den såkalte Phillips-kurven angir sammenhengen mellom inflasjonen og utviklingen i arbeidsledigheten, og forskning tyder på at denne kurven er svært flat. Det betyr at endringer i ledigheten har svært liten effekt på prisveksten. En studie utført på amerikanske data viser at den såkalte helningskoeffisienten er 0,3, som betyr at ett prosentpoeng høyere ledighet vil redusere prisveksten med 0,3 prosentpoeng.

Med mindre Phillips-kurven her hjemme er betydelig brattere enn i USA, har altså endringer i ledighet svært liten effekt på prisveksten.

Det betyr at hele vårt regneeksempel koker ned til en inflasjonseffekt på i underkant av 0,1 prosentpoeng.

En relativt stor innstramning i statsbudsjettet fører altså til en reduksjon i prisveksten fra dagens 6,5 prosent, til 6,4 prosent. En såpass liten reduksjon i prisveksten har naturlig nok også svært liten effekt på sentralbankens rentesetting.

Denne nytten i form av lavere prisvekst skal også veies mot kostnadene i form av høyere ledighet, om lag 0,3 prosentpoeng økt ledighet – nesten 10.000 jobber.

Det virker lite sannsynlig at regjeringen egentlig ønsker å stå for denne avveiingen.

For ordens skyld: Våre estimater er også i tråd med det andre miljøer i Norge har kommet frem til. Statistisk sentralbyrå har regnet på virkningene av økt oljepengebruk, og hvordan dette vil kunne påvirke inflasjon og renteutvikling i Økonomiske analyser 3/2022 og Discussion Paper No. 984, 2022. Ikke overraskende finner de veldig små effekter på både inflasjon og rente, i samme størrelsesorden som våre effekter.

Herved er hansken kastet: Vi utfordrer finansminister Trygve Slagsvold Vedum og Finansdepartementet til å legge frem sine regnestykker.

Alternativt kan man bruke de egentlige argumentene bak dagens politikk, som hensynet til statsfinansene på lengre sikt, eller arbeidslinjen – eller noe annet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.