Den globale prisstigningen er i ferd med å avta, delvis av seg selv og delvis med hjelp fra sentralbankene. Det vil fortsatt ta litt tid før inflasjonen nærmer seg sentralbankenes inflasjonsmål, men nå må vi forberede oss på økonomien som møter oss etter inflasjonen.
Det vil være en annen global og nasjonal økonomi enn den vi forlot i februar 2020 – før pandemi, invasjonskrig og dyrtid.
To viktige utviklingstrekk vil prege økonomien som husholdninger, næringsliv, myndigheter og investorer må tilpasse seg.
For det første har vi mangel på arbeidskraft, og denne knappheten vil øke. Dette har vært varslet lenge, men problemet ble akutt i høykonjunkturen etter pandemien. I årene som kommer vil den demografiske utviklingen, nasjonalt og internasjonalt, gjøre knappheten varig.
Japan har verdens eldste befolkning. Allerede i 2013 var en fjerdedel av Japans befolkning over 65 år, men Europa er nå den regionen i verden som eldes raskest. FNs befolkningsfremskrivninger viser at store europeiske økonomier som Italia og Tyskland vil nå den japanske milepælen allerede dette tiåret.
Norge har en gunstigere demografisk sammensetning enn disse landene. Likevel har vi de siste 25 årene vært avhengige av arbeidsinnvandring fra spesielt Baltikum. Her eldes befolkningen vesentlig raskere enn hos oss. Det er urealistisk at veksten i vårt arbeidstilbud skal holdes oppe av arbeidsinnvandring fra samme land som tidligere.
For det andre vil mer av økonomiens ressurser brukes av offentlig sektor. Eldrebølgen er her, og med den et ubønnhørlig behov for større offentlige overføringer til pleie og omsorg. Vi må også forvente at myndighetene og vi andre snart lar handling følge ord om det grønne skiftet. Overgangen til et fornybart energisystem vil dessverre ikke skje ved at vi kjøper klimakvoter for flyreiser eller andeler i grønne verdipapirfond. Det krever massive realinvesteringer støttet av store offentlige subsidier.
På toppen av dette kommer en sterk og nødvendig økning av investeringene i forsvar og samfunnssikkerhet.
Dette må finansieres med økte skatteinntekter, reduksjon av andre offentlige utgifter, og/eller mer offentlig gjeld (hos oss større uttak fra Oljefondet). Det siste året har vist oss at økte skatter og lavere offentlige overføringer er politisk kostbart. Et godt alternativ er å gjøre skatte- og overføringssystemet mer effektivt.
Fremfor alt må skattesystemet bidra til at flest mulig ønsker å jobbe. Det vil lette mangelen på arbeidskraft og øke skatteinntektene uten at skattesatsene må gå opp.
Skatteutvalget, ledet av min NTNU-kollega Ragnar Torvik, viste hvordan vi kan gjøre det mer attraktivt å være i arbeid. Det er på tide med en seriøs skattedebatt med et bredere perspektiv enn hvordan ulike særinteresser blir påvirket.
Skatteutvalgets rapport må opp av Vedums skuff så snart som mulig.
Selv om den globale inflasjonen er på vei ned, vil knapphet på arbeidskraft og stor offentlig ressursbruk gjøre sentralbankenes jobb med å holde inflasjonen lav og stabil vanskeligere enn den var før pandemien og krigen.
Renten må ligge høyere enn vi har vært vant til også når økonomien er tilbake i en mer normal tilstand.
Dette kan vi allerede se i finansmarkedene. I USA har realrenten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid steget med over 1,5 prosentpoeng siden slutten av 2019, og er nå på sitt høyeste nivå siden 2010. Markedsaktørene venter en høyere realrente i årene fremover.
Sentralbankene påvirker de nominelle rentene i økonomien, men har over tid liten mulighet til å styre realrenten. Det er heller slik at sentralbankene tilpasser sin pengepolitikk til økonomiens realrente. Politikken betraktes som innstrammende hvis den reelle styringsrenten er høyere enn nøytral realrente, og vice versa.
Utviklingen i markedsbaserte realrenter tilsier at nøytral styringsrente har økt. Det betyr et høyere rentenivå enn før pandemien også når økonomien er i bedre balanse enn i dag.
Knapphet på arbeidskraft, press mot enda høyere offentlig utgifter og et høyere rentenivå over tid. Konsekvensene av disse drivkreftene er allerede merkbare, og fører med seg krevende prioriteringer og beslutninger.
Det er fortsatt tid til å tilpasse seg, og beslutningene blir bare vanskeligere hvis vi venter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.