Klimarisiko er en vesentlig risiko for Oljefondet. Risikoen kan treffe alle sektorer i økonomien på ulike måter, og et stort fond som er bredt investert har ingen steder å gjemme seg. Dagens investeringsstrategi legger vekt på risikospredning gjennom å spre investeringene over svært mange selskaper i ulike bransjer over hele verden.

Martin Skancke
Martin Skancke

Dette bør ligge fast.

I vår rapport, som legges frem denne fredagen, foreslår vi samtidig å styrke arbeidet med klimarisiko. Vi legger til grunn en ambisjon om at Oljefondets arbeid med klimarisiko skal være verdensledende.

Vi foreslår derfor:

  • At arbeidet med klimarisiko forankres i mandatet Finansdepartementet gir, hvor Norges Banks ansvarlige forvaltning og eierskapsutøvelse får et overordnet, langsiktig mål om nullutslipp fra selskapene fondet har investert i, i tråd med Parisavtalen.
  • En videreutvikling av Norges Banks eierskapsarbeid for å påvirke selskapers adferd og styrke markedets funksjonsmåte gjennom bedre klimarisikorapportering.
  • Egne bestemmelser om måling, styring og rapportering av klimarisiko.
  • Et sett prinsipper for håndtering av fondets klimarisiko.

Klimarisiko oppstår fordi det er usikkerhet om fremtidige klimaendringer, samfunnsutvikling, klimapolitikk og teknologiutvikling. Mye usikkerhet i mange ledd gir betydelig klimarisiko.

Klimarisiko er annerledes enn andre problemstillinger investorer må forholde seg til, siden den utspiller seg over en veldig lang horisont, reiser grunnleggende etiske spørsmål, samt er preget av potensielt dramatiske konsekvenser og stor usikkerhet som det er vanskelig å tallfeste.

… ikke mulig å bedre bytteforholdet mellom avkastning og risiko for fondet gjennom å utelukke bestemte næringer

Oljefondet kan best møte klimarisiko gjennom:

  • Risikospredning

Prising av aksjer og andre verdipapirer i finansmarkedene bygger på forventninger om fremtiden. Risiko handler om muligheten for avvik fra disse forventningene. Det at en bestemt næring – for eksempel oljesektoren – åpenbart står overfor et behov for omstilling, betyr ikke i seg selv at risikoen er høyere der.

Det er heller ikke grunnlag for å tro at klimarisiko vil være systematisk feilpriset i markedet over den lange tidshorisonten som ligger til grunn for investeringsstrategien til fondet.

Derfor er det gjennomgående ikke mulig å bedre bytteforholdet mellom avkastning og risiko for fondet gjennom å utelukke investeringer i bestemte næringer.

Klimarisiko kan påvirke finansmarkedene på mange måter, og det er mye vi ikke vet om hvordan denne risikoen vil påvirke selskapene fondet har investert i. Med dette utgangspunktet er det minst risikable å spre investeringene mest mulig. Det gjør fondet robust.

  • Eierskapsutøvelse

Klimarisiko oppstår når selskapene fondet har eierandeler i gjør investeringer som ikke lønner seg i et lavutslippssamfunn eller som ikke tar hensyn til virkningene av klimaendringene. Det viktigste virkemiddelet for å håndtere fondets klimarisiko er derfor eierskapsutøvelse, siden denne er rettet direkte mot opphavet til fondets klimarisiko.

Norges Bank bør kreve at selskapene de har investert i stresstester forretningsmodellene sine mot ulike scenarioer for klimapolitikk, inkludert et scenario der målene i Parisavtalen nås. På denne måten vil man lettere synliggjøre avvik fra utslippsbaner som er konsistente med klimamålene, og få tallfestet mulige økonomiske konsekvenser av dette. Dette gir i sin tur bedre grunnlag både for målrettet eierskapsutøvelse og riktigere prising av risiko i markedet.

  • Utnyttelse av rammen for aktiv forvaltning

Innenfor de rammene Finansdepartementet har satt, kan Norges Bank velge å selge seg ned hvis vurderingen er at et selskap ikke har en overbevisende omstillingsstrategi og satser på dårlige prosjekter fremfor å betale ut utbytte. Vi foreslår økt rapportering om hvordan banken utnytter klimarelaterte trusler og muligheter i forvaltningen av fondet.

  • Observasjon og utelukkelse

Hvis det er uakseptabel risiko for at et selskap er knyttet til alvorlig miljøskade eller i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser, er det aktuelt med observasjon eller utelukkelse basert på tilrådning fra Etikkrådet.

Vi foreslår også at Norges Bank bes om jevnlig å stressteste hele fondet opp mot ulike klimapolitikkbaner. For Finansdepartementet som eier vil slik rapportering bidra til bedre forståelse av risiko knyttet til nasjonalformuen og statsfinansene.

Norge har forpliktet seg til å bidra til en reduksjon av verdens klimagassutslipp gjennom Parisavtalen. Fondets eierskapsarbeid må understøtte dette målet. Dekarbonisering av fondet bør skje ved å bidra til dekarbonisering av selskapene fondet er investert i. Dette er den beste veien til redusert klimarisiko i vår felles formue.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.