Høringen om ansettelsen av Tangen var en unik forestilling i norsk sentralbankhistorie. Representantskapet anførte flere brudd på lover og regler, og Stortinget skal nå ta stilling til saken.
Ett av de anførte bruddene var brudd på bankens interne etiske retningslinjer, fordi risikoen for interessekonflikter ikke var eliminert, men kun «for alle praktiske formål» eliminert. Det kan synes som en lek med ord, men substansen har en rettslig forankring også utenfor bankens interne regelverk.
Bankens ansatte er underlagt de spesielle habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. Reglene i annet ledd angir utgangspunkt for en helhetsvurdering av Tangens habilitet i en konkret avgjørelse. Tangen kan bli inhabil for eksempel dersom Nbim vurderer investeringer med Ako Capital eller deres konkurrenter som motpart. Også i avgjørelser om ikke å investere kan Tangen bli inhabil.
I tillegg er deler av bankens ledelse – alle tre sentralbanksjefene og de eksterne medlemmer av hovedstyret og komiteen – underlagt det vi kaller generelle habilitetsregler. Dette er regler som forbyr dem å drive, ha oppdrag eller verv i alle former for næringsvirksomhet. Sentralbanksjefene kan heller ikke som aksjonærer eller eiere av andeler, ha en fremtredende interesse i finansforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond, forvalter av alternative investeringsfond eller andre foretak som driver næringsvirksomhet.
Banken sier den «har vurdert risikoen for habilitet på flere stadier i ansettelsesprosessen, også før ansettelsen ble offentlig kjent». Banken har så langt ikke dokumentert at det før hovedstyrets ansettelsesvedtak forelå en rettslig vurdering av habilitetsutfordringer med å ha en leder for Nbim som 1) er hovedeier i – og eier fondsandeler forvaltet av – et stort selskap med plasseringer i samme investeringsunivers som Nbim og 2) er grunnlegger av en stiftelse som kan dele ut beløp til Nbims forretningsforbindelser.
En slik juridisk betenkning ville drøftet om leder av Nbim overhodet kan ha eierinteresser og investeringer som de Tangen har, gitt hensynene bak habilitetsreglene for det offentlige. Og vurdert i lys av bankens samfunnsoppdrag.
Det første punktet er altså ikke hvordan interessekonflikten kan repareres med brannmurer og kontrollmekanismer, men å drøfte om habilitetsutfordringen er så massiv at det alltid – eller for ofte – kan reises tvil om hans uhildethet.
I en slik rettslig vurdering ville det nok vært naturlig å skjele til de nevnte generelle habilitetsregler som gjelder for sentralbanksjefene med flere. Formålet med disse reglene er å ivareta et godt omdømme og allmennhetens tillit til Norges Bank ved å motvirke at det oppstår inhabilitets- eller andre interessekonflikter. Samt motvirke at det kan reises tvil om at hovedstyrets medlemmer utfører sine verv med integritet og uavhengighet.
Den oppmerksomme leser vil kanskje lure på hvorfor det er ikke er fastsatt generelle habilitetsregler også for lederen av Nbim, som jo i sitt daglige virke vil stå overfor interessekonflikter adskillig oftere enn en sentralbanksjef.
Svaret er kanskje at det er så opplagt at det ble ansett som overflødig å regulere.
Dersom banken ikke før ansettelsen gjorde en slik utredning, kan det hevdes å være et brudd på forvaltningsloven § 17 om at «saken skal være så godt opplyst som mulig» før beslutning fattes. Saken er så viktig at det tilsier høye krav til saksforberedelsen.
Å eliminere alle interessekonflikter vil selvsagt være godt innenfor enhver rettslig skranke, og representantskapets krav kan leses i lys av bankens manglende utredning av spørsmålet.
Dersom Stortinget er enig med representantskapet i at banken skal eliminere interessekonflikter og/eller at banken har brutt lover og regler, er neste spørsmål hva så?
Stortinget kan i sin innstilling anmode regjeringen ved finansdepartementet om å gripe inn i bankens ansettelse av Tangen. Bankens uavhengighet er begrunnet i dens rolle i pengepolitikken. Norges Banks forvaltning av fondet følger et eget mandat gitt i medhold av lov om statens pensjonsfond.
Hovedstyrets er gitt ansvaret for å ansette leder av Nbim i sentralbankloven og ikke i lov om statens pensjonsfond. Dette står ikke i veien for å si at ansettelse av daglig leder for Nbim er en oppgave som er delegert fra finansdepartementet til hovedstyret. Tolkningsfriheten støttes av sentralbanklovutvalget (NOU 2017:13 s 309). Når ansettelsen er delegert, gjelder alminnelige forvaltningsrettslige regler om delegasjon. Det vil si at den instans som har delegert myndigheten, kan instruere banken innenfor delegasjonens område.
Jusen står altså ikke i veien for at departementet griper inn i ansettelsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.