Sjømatnæringen har valgt å sende omfattende permitteringsvarsler samtidig som de kjemper mot grunnrenteskatten. Dette har avdekket flere prinsipielle spørsmål der både politikerne og Nav må dele sine vurderinger med offentligheten.

  • Er oppdrettsnæringen så ulik vanlig industri?

Fiskeoppdrett har arvet et særskilt permitteringsregime fra villfiskindustrien, hvor vær og vind kan gi ustabile leveranser av råstoff. Ulik all annen industriproduksjon kan oppdrettsnæringen derfor permittere på kort varsel og overlate ansvaret for de ansatte til fellesskapet fra første dag. Det er vanskelig å begrunne disse privilegiene. Oppdrett og videreforedling er industriproduksjon i lune fjorder, ikke fiske i rom sjø.

Simen Markussen
Simen Markussen

Regjeringen bør vurdere om folketrygdloven og dagpengeforskriften skal endres slik at oppdrettsnæringen får ordinære permitteringsregler.

  • Hvorfor har sesongpermitteringer blitt godtatt i mange år?

Varsler om permitteringer i slakteriene skjer ifølge oppdrettsnæringen hvert år på grunn av stabile sesongmønstre i tilgang på fisk fra merdene. Folketrygdlovens paragraf 4–7 sier at permittering kun gir rett til dagpenger dersom den skjer «... på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.»

Oddbjørn Raaum
Oddbjørn Raaum (Foto: Kilian Munch)

Det er Nav som avgjør om permitterte har rett til dagpenger, og Nav stoler vanligvis på at vilkårene er oppfylt «dersom det dokumenteres enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstager om at grunnlaget for permittering foreligger.» (Dagpengeforskriften 6–1). Men Navs egne retningslinjer påpeker at permitteringshistorikk skal sjekkes i en vurdering av om permitteringen skyldes varige endringer som arbeidsgiver har mulighet til å innrette seg etter.

Når for eksempel Salmar selv styrer både merder og slakteri, har vi vanskelig for å forstå at dette er forhold utenfor selskapets kontroll. Folketrygdloven åpner ikke for at ansatte i andre næringer med samme type sesongsvingninger får rett til dagpenger under permittering.

Det er på høy tid at Nav deler med offentligheten hvilken gjennomgang de har hatt av lakseslakteriene og hvilke vurderinger som er gjort.

  • Nav må snarest avklare om permitteringer begrunnet med grunnrenteskatt og markedsforhold gir rett til dagpenger.

Permitteringsvarslene i videreforedling er begrunnet med at grunnrenteskatten har ført til fravær av fastpriskontrakter som fiskeindustrien angivelig er helt avhengig av. Dette begrunnes videre med at differansen mellom spotpris, som benyttes til å beregne skatten, og den avtale fastprisen introduserer en risiko for å betale skatt av en annen pris enn den de faktisk selger den for.

Dersom produsentene solgte all sin laks med slike avtaler, vil grunnrenteskatten introdusere en ny risiko for selskapene, et slags lotteri hvor de noen ganger vinner og andre ganger taper. At det er en risiko de ikke er i stand til å bære, har vi derimot vanskelig for å forstå. I praksis selges langt fra all laks på langsiktige kontrakter.

I 2021 solgte for eksempel Salmar kun 25 prosent av sin laks til fastprisavtaler, og ved å benytte en kombinasjon av fastprisavtaler og salg til spotpris kan de fjerne denne skatterisikoen de peker på, som vist av Merete Onshus nylig (innlegg i DN 16. november).

  • Finnes det rimelige bedriftsøkonomiske argumenter for at selskapene velger å stoppe videreforedling etter nyttår og dermed selger all sin fisk rett fra slakteriet?

Salmar står fritt til å bruke fisken slik selskapet er best tjent med. Men det kritiske for bruken av permitteringer med dagpenger til ansatte er om dette skjer «på grunn av andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke».

Driftsstans ut fra at markedssituasjonene gir økt usikkerhet på en forventet høy fortjeneste, er ikke en åpenbart en god begrunnelse.

Nasdaq Fish Pool refererte på NRK torsdag til en økning i fastpris på cirka ti prosent fra utgangen av september til i dag, riktignok i et tynt marked. Men oppdrettsnæringen i Norge utgjør jo selv dette markedet, og vi kan dermed slutte at videreforedlingsbedriftene ikke er villig til å inngå kontrakter som med en fastpris som har økt med ti prosent.

Når det ikke avtales fastpris til kjøpere i Europa, skyldes det at norske selgere krever en for høy pris.

Spørsmålet er: Dersom oppdretterne velger å stenge produksjonen, skal skattebetalerne finansiere lønn til de ansatte i opptil seks måneder?

Det er åpenbart ikke et spørsmål ledelsen og fagforeningen skal avgjøre alene. Nav må vurdere om bedriftene kan sannsynliggjøre at grunnrenteskatten gjør dette nødvendig og bør snarest dele sine vurderinger med offentligheten.

Når støvet har lagt seg, kan oppdrettsnæringen ende opp med tap av gunstige permitteringsregler og slakterier med rød fisk få samme regler som for rødt kjøtt. Permitteringer begrunnet ut fra at man i en periode er bedre tjent med å selge fisken direkte kan være historie. Dette kommer på toppen av en grunnrenteskatt svært tett på den regjeringen først foreslo.

I så fall kan mange av oss feire at demokratiet er blitt mer robust overfor særinteresser enn det var for tre år siden.

Dersom oppdretterne velger å stenge produksjonen, skal skattebetalerne finansiere lønn til de ansatte i opptil seks måneder?

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.