Norge er rikt på naturressurser. Vårt næringsliv nyttiggjør seg disse ressursene og skaper suksesshistorier. En av disse suksesshistoriene er historien om norsk havbruk. Det er også andre næringer i Norge som utnytter våre naturressurser. Men det spesielle med havbruksnæringen er at den nyter godt av en beskyttet rett til å bruke våre begrensede naturressurser nesten gratis.

I september i fjor nedsatte regjeringen et offentlig utvalg for å se på beskatningen av havbruksnæringen. Vi overleverer i dag vår rapport. Flertallet i utvalget mener at det bør innføres en særskatt på havbruksvirksomheten.

Vi mener at det bør innføres en særskatt fordi havbruksnæringen utnytter en begrenset ressurs som tilhører fellesskapet.

Det er kun et begrenset antall steder i verden hvor de naturgitte forholdene muliggjør effektiv produksjon av laks i sjø. Norge er blant de stedene. Vår kyst er velegnet for oppdrett, med riktig temperatur og beskyttelse i fjorder og sund. Disse fortrinnene har ført til at halvparten av all atlantisk laks blir oppdrettet i Norge.

Oppdrettsaktiviteten begrenses ikke bare av naturen selv, men også av myndighetenes regulering som søker å ivareta miljøet. Skal du produsere laks i sjø, må du ha tillatelse fra staten. Rundt 80 prosent av tillatelsene er gitt bort gratis. Kun tre prosent har bedriftene betalt markedspris for.

Majoriteten av tillatelsene ble gitt før år 2000. Da var det få som forutså hvilken voldsom avkastning som kombinasjonen av gode sjøområder og offentlig regulering skulle gi.

Fasiten har vi i dag. Lønnsomheten i havbruk har de siste årene ligget tre-fire ganger høyere enn industrien. Havbruksnæringen har gått fra å være en attåtnæring til en global milliardindustri. Den har gått fra å være en næring med mange små aktører, til en næring som domineres av store børsnoterte selskaper. Samtidig har utenlandske eiere kommet inn, og de har i dag en eierandel tilsvarende 35 prosent av produksjonskapasiteten i næringen.

Marginene i havbruk er blitt mye høyere enn i øvrig næringsliv fordi de får bruke norske fjorder tilnærmet gratis. Den totale verdien av næringens tidsubegrensede tillatelser kan anslås til om lag 200 milliarder kroner. Havbruksaktørene har for disse verdiene kun betalt om lag syv milliarder til fellesskapet.

Begrunnelsen for å innføre en særskatt er således både enkel og intuitiv. Det handler ikke om «at det ikke skal være lov å tjene penger i Norge» uten at kemneren står på døren. Det handler om en legitim betaling for en eksklusiv rett til bruk av en begrenset ressurs som tilhører fellesskapet.

Det er viktig å legge til rette for en lys fremtid for næringen. Endringer i biologi, teknologi og globale markedsforhold gjør at næringens lønnsomhet kan variere mye fra år til år – slik den også har gjort historisk. Derfor bør en særskatt på havbruk ta hensyn til variasjoner i lønnsomheten.

  • Flertallets forslag er et skatteregime som
  • er treffsikkert og legitimt;
  • tar hensyn til svingninger i lønnsomhet;
  • gir stabilitet og forutsigbarhet for næringen; og
  • gir havbrukskommunene stabile og forutsigbare inntekter.

Vi foreslår å innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt som bygger på prinsippene i kraftverksbeskatningen. Skatten er kun ment å treffe den aktiviteten som skjer i sjøen.

Dette er altså ingen ekstraskatt på produksjon av settefisk eller på foredling av laks.

I motsetning til en produksjonsavgift – som noen har tatt til orde for – sørger en slik skatt for at det kun er når vår felles naturressurs faktisk gir overskudd, at dette blir beskattet.

Skatteinntektene vil bli delt mellom staten og havbrukskommunene. Med vårt forslag vil havbrukskommunene få stabile skatteinntekter fra den lokale havbruksaktiviteten. Staten vil sitte med risikoen knyttet til variasjon i de totale skatteinntekter.

Vårt forslag gir kommunene incentiv til og belønning for å legge til rette for havbruksnæringen. Det sikrer en nær kobling mellom næringen og kommunene og bidrar til levende distrikter.

Vårt forslag sikrer også at kommunene får inntekter fra havbruksnæringen uavhengig av om det deles ut nye tillatelser. Det skiller seg således klart fra dagens løsning med Havbruksfondet. Havbruksfondet kom på plass i 2017 og gir kommunene inntekter bare når det tildeles nye tillatelser.

Norge er rikt på naturressurser og den norske velferdsstaten er tuftet på at vi beskatter disse. Det reduserer behovet for andre skatter som gjør mer skade, og bidrar til å holde nivået på offentlige tjenester oppe. Det er særlig viktig når vi går inn en tid med en aldrende befolkning og mindre vekst i oljepenger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.