Dårlig politikk kan drepe økonomier. Samfunnets institusjoner, lover og reguleringer, utforming og gjennomføring av politikk betyr egentlig alt. Historien er full av eksempler, i alle verdensdeler. Men i den rike del av verden har det ikke vært så ille de siste tiårene.
Med unntak av at myndighetene ikke har grepet inn mot for sterk oppgang i gjeld og eiendomspriser, som deretter har utløst dype nedturer, er det ikke mange eksempler på at politikken har vært avgjørende for økonomiene.
Likhetene i økonomisk utvikling mellom land har vært mer slående enn forskjellene. Et dårlig organisert Italia (og Hellas) og britisk selvskading (brexit) er mulige unntak. Det meste i de fleste land er drevet av felles underliggende endringer i adferd, både i privat sektor og blant politikkmakere i våre sammenknyttede markedsøkonomier.
Konjunktursvingningene i Norge kan forklares med variasjonene i veksten i global økonomi, med et lite positivt eller negativt bidrag fra oljeprisen (om vi på egen hånd ikke lager oss en gjeldskrise). Vi finner ingen spor av regjeringer, budsjettpolitikk, rentepolitikk eller noe annet norsk.
Når Norge svinger så tett sammen med verdensøkonomien, er det ikke primært fordi vi handler så mye med de andre, men at vi stort sett handler som de andre.
Det er svingningene i norske husholdningers og bedrifters etterspørsel som er driveren, ikke eksporten. At vi er knyttet sammen med resten av verden via prisene på svært mange varer og tjenester, bidrar også.
Politikken er ikke uviktig, men vi finner ikke igjen effektene, fordi heller ikke politikken normalt har vært så forskjellig fra det vi ser i andre land. Koronatiltakene og renteoppgangen vi er inne i, er gode eksempler.
Enkelt sagt, vi har ingen egen, norsk økonomi.
Det samme gjelder finansmarkedene. Oslo Børs svinger tett sammen med børser som også har flere bedrifter innenfor råvarer og energi enn andre børser. Vi bruker børsene i Australia, Canada og Storbritannia som våre «søsterbørser». Over tid har avkastningen vært slående lik.
Vi finner ingen spor av noe «norsk», bare at oljeprisen dytter Oslo Børs litt mer opp og ned enn de andre.
I over ti år har kronekursindeksen skygget indeksen for den australske dollaren. Ikke en eneste valutamegler har kunnet skille de to fra hverandre. Norske eller australske renter eller andre nasjonale forhold har ikke hatt noen betydning. Oljeprisen hjelper kronen mer enn australske dollar, motsatt for metallprisene. Når begge valutaindeksene har falt mye de siste ti årene, kan vi ikke skylde på lavere råvare- og energipriser.
Årsaken er nok heller at det globale kapitalmarkedet verdsetter land og selskaper som produserer fossil energi lavere enn før, fordi investorene globalt har redusert sine anslag på fossilalderens levetid.
Etter at flere forslag til skatteskjerpelser ble lagt frem i slutten av september, og deretter i statsbudsjettet, har det vært en stor debatt om skatte- og næringspolitikken, også med hardere retorikk enn vi har vært vant med. Skatteflukten til Sveits har fått stor oppmerksomhet. Selv om regjeringspartiene nå har snudd ordbruken 180 grader i næringsvennlig retning, og selv om Skatteutvalget har lagt frem forslag til lettelser i eierbeskatningen, frykter mange at Norge har slått inn på et nytt spor som vil ramme norske eiere og bedrifter, samt verdiskaping og sysselsetting.
I utgangspunktet tviler jeg. Ikke fordi jeg er enig i alle endringene som er vedtatt eller trolig kommer, men fordi våre markedsøkonomier har vist seg å være svært robuste, og i hovedsak drevet av forhold utenfor landets grenser.
Politikkfeilene må være store før de får synlige konsekvenser for økonomiene samlet.
Dessuten er heller ikke alt ute perfekt eller forutsigbart i disse tider. Storbritannia hever bedriftsskatten fra 19 til 25 prosent. Energisektoren i storparten av Europa måtte plutselig betale ekstra skatt på sin superprofitt under energikrisen, for å bidra til å dekke kostnadene ved statlige støtteordninger.
Like lite som noen andre har aktørene i aksje- eller valutamarkedet noen sikker kunnskap om fremtiden. Likevel er de flinke og raske til å ta inn over seg ny informasjon, nesten for flinke og for raske. Derfor svinger kursene så mye.
Lakseaksjene er et godt eksempel. Alle nyheter om lakseskatten prises inn i kursene på minutter.
Har vi sett noen markedsutslag de siste månedene – utenom lakseaksjene – som det er verdt å skrive hjem om?
Kronen er svak. Imidlertid steg kronen fra slutten av september og frem til utgangen av fjoråret. Kronekursen steg både faktisk, i forhold til olje- og gassprisene og i forhold til indeksene for australske dollar og andre råvarevalutaer som vi normalt svinger tett sammen med. Det skjedde til og med selv om rentedifferansen mot våre handelspartnere falt som aldri før gjennom annet halvår!
Så langt i år har kronen falt, sammen med petroleumsprisene. (Renteforskjellen mot utlandet har vært stabil.) Målt i forhold til indeksen for australske dollar, er kronen i dag fem prosent svakere enn vi kan forklare med olje- og metallpriser med i modellen.
Men kronen var akkurat like svak, målt ved denne modellen, før «politikksjokkene» i fjor høst. Slikt skjer innimellom.
Oslo Børs har gått svakere enn mange børser siden det politiske «bråket» startet. Selv om vi sammenligner med de børsene som normalt svinger tettest med vår børs, er nedgangen på ti prosent. Justerer vi for den normale ekstraeffekten oljeprisen har på Oslo Børs, sammenlignet våre «søsterbørser», reduseres avstanden en del.
I tillegg har det store fallet i gassprisene i Europa rammet Equinor ekstra hardt. Aksjekursen er ned 33 prosent, sammenlignet med utenlandske olje- og gasselskaper siden slutten av september. Når selskapet utgjør en fjerdedel av verdien av alle selskapene på børsen, forklarer det alene at Oslo Børs har mistet noe høyde.
Jeg frykter det egentlig ikke, men kan selvsagt ikke utelukke at politiske forslag som nå er på bordet – eller som kan komme – en vakker dag vil vise seg å bli viktige for landets økonomi. Men i så fall har markedsaktørene i inn- og utland heller ikke fått det med seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.