Høyre har mistet ni mandater i Stortinget, og etter alt å dømme regjeringsmakten. Men den store norske middelklassen, alle de med god jobb og hytte på fjellet, burde da ville stemme på et solid, borgerlig parti?

Høyre, som skulle vært det naturlige valget for alle oss som tror på kapitalisme i norsk utgave, er i stedet blitt partiet til støtte for store kapitalister: Nei til grunnrenteskatt på havbruk, ja til langvarig koronatrygd til store bedrifter, nei til formuesskatt, og inntil videre, skatterabatt for aksjer.

Øyvind Thomassen
Øyvind Thomassen

Norge trenger et parti som vil fremme en sunn og ansvarlig markedsøkonomi, men som kan stå imot store private særinteresser og forhindre utvikling i retning av et rikmannsvelde.

Dessverre ser ikke Høyre ut til å være et slikt parti.

Det er en vanlig misforståelse at å forsvare kapitalismen må være ensbetydende med å forsvare storkapitalister.

Men sannheten er at store bedriftseiere ofte har interesse av å begrense konkurransen i sin egen næring og av særordninger og regelverk som favoriserer etablerte bedrifter.

En velfungerende markedsøkonomi fordrer derimot at staten inntar en heller kynisk holdning til den enkelte bedriftseier, og i stedet tilrettelegger for markeder med mest mulig likt utgangspunkt for alle aktører, potensielle så vel som etablerte.

På grunn av denne misforståelsen oppstår det i det offentlige ordskiftet ofte en falsk polarisering for og mot kapitalisme, når spørsmålet egentlig er om man vil gi fordeler til storkapitalister.

Ta for eksempel debattene om formuesskatt og ulikhet. Man skulle tro at mange, enten de er høytlønte, lavtlønte eller eiere av små eller middels store bedrifter, kunne enes om at de rikeste bør betale minst like mye skatt som alle andre.

Dessverre synes fronten i disse og mange lignende saker på litt ullent vis å ende opp mellom dem som er for privat næringsliv og dem som er mot.

Det er her Høyre kunne inntatt en rimelig posisjon som forsvarer av en rettferdig norsk kapitalisme. I stedet bidrar partiet til forvirringen, ved å bruke hensynet til arbeidsplasser og små bedrifter i en argumentasjon som etter alt å dømme er vikarierende.

For eksempel tas det på Høyres nettsider til orde for å fjerne formuesskatten på «arbeidende kapital» som «i praksis er kjettinger, traktorer og driftsbygninger og lignende». Men dette har åpenbart til hensikt å villede, for i en bisetning litt lenger nede på siden får vi vite hva annet som inkluderes i begrepet: «aksjer og driftsmidler, altså arbeidende kapital».

Når det gjelder grunnrenteskatten for havbruk, fremmes en mindre kommunal produksjonsavgift som et alternativ, visstnok fordi Høyre synes at «lokalbefolkningen må føle at de sitter igjen med noe». Men det er ingenting ved grunnrenteskatten som hindrer at en passelig andel kan gå til lokalsamfunnene.

Eierne av store oppdrettsselskaper er blitt rike ved å bruke av fellesskapets ressurser: Et friskt økosystem, oksygenrikt vann i lune fjorder og Norges renommé som rent og naturlig. Men det er ikke frie markedskrefter som rår, for det er bare de med konsesjon som kan drive denne ekstremt lønnsomme virksomheten. De fleste av disse tillatelsene er blitt kjøpt relativt billig, eller blitt tildelt uten vederlag.

Thomas Philippon, finansprofessor ved Stern School of Business, NYU, skriver i sin bok «The Great Reversal» fra 2019 overbevisende om hvordan konkurransen i amerikanske markeder er blitt svekket de siste tiårene.

Han viser hvordan dette drives av lobbyvirksomhet og finansiering av valgkamper, som gir store eiere og bedrifter anledning til å forme de økonomiske rammebetingelsene til egen fordel, og til ulempe for forbrukerne.

Erfaringen fra USA tyder på at det kan være nødvendig med skarpere lut mot store bedriftseieres innflytelse hvis vi vil at markedsøkonomien skal fortsette å være til gagn for landet.

Venstresidens økende oppslutning ved stortingsvalget kan tyde på at mange aner at noe er galt fatt.

Høyre er riktignok ikke alene om å svikte kapitalismen.

  • Frp er også mot formuesskatt og grunnrenteskatt. Hva som er «liberalistisk» med at noen få tjener seg rike på knappe, statlige konsesjoner, er uklart.
  • Gjennom LO har Ap tett forbindelse til NHOs mange ønsker for hvordan staten skal støtte etablerte næringsinteresser, alltid for å «skape arbeidsplasser». Merkelig nok er heller ikke Ap for grunnrenteskatt på havbruk.
  • Alle partiene stemte for langvarig og sjenerøs koronastøtte.

Men som det største borgerlige partiet har Høyre en spesielt viktig rolle som markedsøkonomiens vokter. Jeg håper den selvransakelsen Høyre nå vel er i gang med, vil føre til at partiet kan bli forsvarer av den norske kapitalismen, heller enn av norske kapitalister.

Det er en vanlig misforståelse at å forsvare kapitalismen må være ensbetydende med å forsvare storkapitalister

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.