Finansdepartementet ser visst ikke behovet for å endre utlånsforskriften slik at den tar hensyn til inflasjon (DN 30. juni). Hvis de ikke ser behovet, må vi ha forklart oss dårlig, for dette skal ikke være vanskelig å forstå.
Vi prøver igjen.
Økonomer er opptatt av den såkalte realrenten, altså den nominelle renten minus inflasjonen. Med boligrente på 5,5 prosent og inflasjon på 6,5 prosent, er realrenten på et boliglån negativ: minus én prosent.
Dette er gunstig for dem som har lån. Når inflasjonen er høy, sparer man selv om man ikke betaler avdrag. Grunnen? Det er ikke lånet i kroner og øre som er relevant, men lånebeløpet relativt til prisnivå, inntekt og boligverdi.
Lønnsvekst og boligprisvekst løftes nesten alltid av inflasjonen – særlig over lengre tidsperioder. Med syv prosent inflasjon kan man normalt forvente rundt åtte prosent lønnsvekst. Det betyr at selv uten avdrag vil størrelsen på lånet falle med åtte prosent per år, som andel av inntekten, altså en effektiv nedbetalingstid på raske 12–13 år.
Inflasjonen spiser opp lånet.
Oppskriften på hvordan husholdninger bør håndtere økt inflasjon og rente er derfor såre enkel: Betal mindre avdrag!
Over halvparten av norske husholdninger med gjeld har rammelån og kan justere nedbetalingen med et tastetrykk. For disse er dagens rente ikke spesielt høy, ettersom den er utløst av inflasjon. Men de resterende husholdningene har lån med fast nedbetalingstid. For disse betyr økt (nominell) rente at de må betale inn mer per måned.
I så fall øker den reelle sparingen, og de betaler ned en større andel av lånet de første årene. Med mer «tvungen» sparing må disse husholdningene redusere konsum eller tære på likvide midler (bankinnskudd osv.). Flere banker og her i avisen, blant andre Martin B. Holm (i innlegg 12. desember), har pekt på at husholdningene har redusert sine likvide midler i det siste. Det er opplagt at dette svir.
Hvorfor har ikke alle rammelån?
Fordi utlånsforskriften krever at folk med store huslån må betale dem ned raskt: Hvis lånet overstiger 60 prosent av boligens verdi, må man betale 2,5 prosent av lånet i avdrag hvert år.
Regelen var kanskje ok da inflasjonen var lav. Eller kanskje var den dårlig også da. Men uavhengig av syn på den saken: Det er elendig samfunnsøkonomi å opprettholde samme avdragskrav uavhengig av hvor høy inflasjonen er.
Med to prosent inflasjon og 2,5 prosent i avdrag, faller den reelle gjelden med 4,5 prosent per år. Det gir en sparing som om lånet nedbetales på 22 år, altså et relativt moderat krav. Men med inflasjon på for eksempel seks prosent, forkortes nedbetalingstiden til under 12 år. Det er unødvendig å kreve så rask nedbetaling for folk med høy gjeld. Særlig fordi mange av disse er unge folk i etableringsfasen med betydelig høyere inntekter om 10–20 år.
Finansdepartementets lånebegrensninger virker altså betydelig strengere når inflasjonen øker. Med fem prosent inflasjon vil et minstekrav om null avdrag faktisk gi strammere regulering enn dagens krav (2,5 prosent avdrag) ga da inflasjonen var to prosent.
Vi har ikke sett noen begrunnelse for at utlånsforskriftens reelle stringens skal variere med inflasjonen. Dette oser av dårlig utformet regulering.
Skulle inflasjonen bite seg fast nær tosifrede nivåer, blir konsekvensene virkelig alvorlige. Da er det faktisk fornuftig om unge folk med inntektsvekst foran seg får ha negative avdrag, men dagens forskrift vil tvinge dem til å spare rundt ti prosent av utestående gjeld hvert år.
Med høy inflasjon og streng regulering blir byrden med høy rente ujevnt fordelt. Etter vårt syn har det vært riktig av Norges Bank å øke renten for å bekjempe inflasjonen – og den bør sannsynligvis økes ytterligere. Men det er ingen grunn til at byrden skal bæres utelukkende av husholdninger med høy gjeld.
Formålet med å sette opp renten, er å dempe etterspørselen i Norge slik at inflasjonen over tid vender tilbake til to prosent. Med dagens inflasjon og rente tvinger man dem som har obligatorisk nedbetaling til å spare mer og dermed redusere sitt konsum og sin etterspørsel mer enn andre.
Renten må opp og reguleringene ned. Finansdepartementet bør midlertidig oppheve kravet til avdrag for dem med høy gjeld. De kan muligens gjeninnføre kravet når inflasjonen om noen år er tilbake til målet om to prosent.
Aller helst bør hele utlånsforskriften omskrives slik at den justerer for inflasjon.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.