Finanskrisen var en dyp og langvarig krise. I USA og i eurosonen tok det 10–12 år å bringe arbeidsledigheten ned igjen. Tiåret vi har bak oss har derfor vært preget av mye ledige ressurser og av sentralbanker som har kjempet en kamp for å unngå deflasjon og for å få inflasjonen opp. Det har gitt svært lave renter verden over og satt sitt tydelig preg også på det norske rentenivået.

Kjetil Olsen
Kjetil Olsen

Da pandemien traff, reagerte verdens sentralbanker på samme måte som de gjorde etter finanskrisen, med pengetrykking og renter på bunnivå. I tillegg kom finanspolitikken raskt på banen med enorme støttepakker, noe vi ikke så under og etter finanskrisen.

Men denne krisen var alt annet enn en ny finanskrise. Innhentingen i økonomiene har vært den raskeste og kraftigste i historien. Økonomiene preges allerede av mangel på kapasitet, av mangel på innsatsvarer og av mangel på arbeidskraft.

Inflasjonen tar seg kraftig opp nå.

Mange har fokusert på forstyrrelser i forsyningskjedene når de skal forklare hvorfor prisene øker så mye. Det er trolig bare en liten del av sannheten og bommer på den bakenforliggende årsaken. Det både produseres og fraktes flere varer enn noen gang.

Det er høy etterspørsel som driver prisene opp, ikke manglende tilbud.

Hadde Milton Friedman, monetaristenes far og mannen bak kvantitetsteorien, blitt spurt om hvorfor inflasjonen øker nå, er jeg ganske sikker på hva svaret ville vært. Pengetrykkingen denne gangen skiller seg nemlig fra pengetrykkingen etter finanskrisen.

Før pandemien kom de nytrykte pengene aldri ut i økonomien, men ble værende på bankenes balanser og bidro derfor ikke til økt etterspørsel etter varer og tjenester. Derfor ble heller ikke inflasjonen høy, det påvirket bare prisen på verdipapirer og ga lave langsiktige markedsrenter og høye formuesverdier.

Denne gangen har sentralbankene indirekte finansiert statenes økte budsjettunderskudd. Ny gjeld og dermed nye penger er blitt skapt på samme måte som bankene skaper penger når de gir nye lån.

Denne gangen er det ordentlige penger som faktisk kommer ut i økonomien. Pengemengden i samfunnet har økt kraftig og gitt inflasjon.

Utviklingen er tydeligst i USA. Der ser vi nå den høyeste prisveksten på 40 år. Samtidig er arbeidsmarkedet, målt ved andelen bedrifter som ikke klarer å fylle sine ledige stillinger, strammere enn noen gang før i historien. Lønningene bys kraftig opp, og bedriftene må øke sine utsalgspriser ytterligere for å opprettholde sine marginer.

En slik pris- og lønnsspiral har vi ikke har sett siden 1960-70-tallet. For å få inflasjonen ned må denne spiralen brytes. Det er sentralbankens oppgave.

Tradisjonelt har sentralbankene reagert med å øke rentene i forkant for å hindre at inflasjonen blir for høy. Erfaringene fra finanskrisen og et tiår med for lav inflasjon har imidlertid gjort noe med sentralbankenes risikovurdering. Denne gangen ville de være helt sikre på at økonomien hadde hentet seg inn og at inflasjonen hadde kommet opp til målet på to prosent, før de reagerte.

Gjeninnhentingen denne gangen kom imidlertid fryktelig raskt. Nå er det ikke mye ledige ressurser, som etter finanskrisen, det er mangel på ressurser.

Sentralbankene er på bakbena og har reagert tregt. Det øker sannsynligheten for at den høye inflasjonen får feste seg.

Styringsrenten i USA er fortsatt null, og de trykker fortsatt penger der. De samlede finansielle forholdene er de mest stimulerende på 40 år. Men nå har den amerikanske sentralbanken begynt å våkne. Ved siste korsvei varslet den at støttekjøpene ville opphøre i mars i år, og senere uttalelser peker mot den første av en rekke rentehevinger samtidig.

Men den amerikanske sentralbanken har en lang vei å gå før pengepolitikken blir stram.

Norges Bank har vært tidligere ute enn mange andre sentralbanker. Men heller ikke den er tidlig ute. Presset i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet er det høyeste siden før finanskrisen. Også her hjemme øker nå pris- og lønnsveksten.

Rentene både ute og hjemme er på vei opp. Hvor høyt de kommer, er som alltid usikkert. Men når kampen for inflasjon snur til en kamp mot inflasjon, kan vi ende opp med renter som blir en god del høyere enn vi er blitt vant til etter finanskrisen.

Denne gangen er det ordentlige penger som faktisk kommer ut i økonomien

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.