Bruddene i Nord Stream-rørledningene kommer på en tid da Europa er spesielt sårbart. Hvem som saboterte rørledningene 26. og 27. september er ukjent. Kanskje får vi aldri vite det med sikkerhet. Samtidig er konsekvensene tydelige, og de er der uansett hvem som står bak.

Ingerid Opdahl
Ingerid Opdahl

Allerede 2. september eskalerte Russland den økonomiske siden av Ukraina-krigen da de stengte ned Nord Stream 1 på ubestemt tid. Et par dager senere pekte Putins pressetalsmann, Dmitrij Peskov, på vestlige sanksjoner som bakgrunn for stengningen, og dermed indirekte på opphevelse av sanksjonene som en forutsetning for å åpne gasskranene igjen. Gass var et pressmiddel for å svekke europeisk støtte til Ukraina, og forsøke å bedre Russlands posisjon i krigen i Ukraina. Dette er ikke nytt, Russland har brukt gass for å påvirke andre land over mange år. Det nye i år er skalaen, og krigen.

Stengningen av Nord Stream 1 var den endelige slutten på Gazprom som en betydelig leverandør av gass til Europa, til tross for unntak som Ungarn. Slike kort spilles bare én gang. Samtidig var EU allerede før dette i god gang med å redusere sin avhengighet av russisk gass.

Siden 2. september har Ukraina frigjort store områder fra russisk okkupasjon i en vellykket offensiv. I møte med internasjonalt press og gryende murring på hjemmebane har Russland eskalert krigen, blant annet ved å påtvinge folk i okkuperte områder illegale «folkeavstemninger» med synlige trusler om bruk av voldsmakt. Putin har dessuten kunngjort delvis mobilisering. Krigen kan fremdeles vare lenge, og dermed er vi tilbake til spørsmålet om hvor utholdende den europeiske støtten til Ukraina er, og hvor stor kapasitet europeiske velgere og politikere har til å stå i en energikrise.

EU-landene er forberedt på energikrise i vinter. Man har planlagt for reduksjon eller stans i de russiske gassleveransene. Et tiltak har vært å fylle gasslagrene. Det gjør man hvert år fra april til oktober, for så å hente ut gass fra november til våren kommer. I år nådde EU delmålet 80 prosent fyllingsgrad allerede 31. august, to måneder før planen. Lagrene fylles så lenge det er mulig. Fulle lagre hjelper godt gjennom vinteren, men bare i tillegg til normal gasstilførsel.

Særlig er Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Østerrike og Italia utsatt. Disse landene ble i sommer og høst forsynt gjennom Nord Stream 1. De er avhengige av at strømmen av norsk gass og flytende gass, lng, til terminaler i Belgia og Nederland, fortsetter som nå. Andre EU-land har få muligheter til å bidra. Det er for eksempel ikke mulig å sende ekstra gass fra lng-terminaler i Spania, på grunn av store flaskehalser i ledningsnettet. Bakgrunnen er at flere europeiske land, og særlig Tyskland, har innrettet energiforsyning og infrastruktur mot russisk gass, uten å håndtere sårbarheten det medfører. Endringene i russisk gassforsyning de siste månedene har dermed høynet presset på Europa.

Hva er konsekvensen av bortfall av russisk gassforsyning?

På tross av forberedelsene blir denne vinteren tøff. Det planlegges for 15 prosent reduksjon i gassforbruket, med alt det innebærer for industri og befolkning. Men den virkelige krisen kommer neste vinter. Selv hvis 2023 begynner med maksimale leveranser fra Norge (og Algerie, Libya og Aserbajdsjan), og med nok lng, vil gasslagrene i flere land være tomme når vinteren er omme. Detaljene avhenger av hvordan vinteren blir. Å fylle dem opp vil være svært vanskelig uten russisk gass, og det tar tid å bygge ut det man nå trenger: lng-infrastruktur, fornybare energikilder, færre flaskehalser. Noe lng-infrastruktur kommer i 2023, men det er ikke tilstrekkelig.

I beste fall kan man om et år fra nå starte vinteren med cirka 55 prosent fyllingsgrad i europeiske gasslagre, ifølge Oxford Institute for Energy Studies (OIES).

Uansett hva denne vinteren bringer, vil altså neste vinter komme med en større energikrise, og mye større utfordringer for europeisk samhold. OIES oppsummerer sin nyeste publikasjon om gassforsyning til Europa med at utsiktene for vinteren 2023–24 er katastrofale, uansett vær. At det deretter kan bli bedre, er mindre vesentlig, for det er mange kalde måneder til 2024.

Det er i denne situasjonen Europa er avhengig av maksimal tilførsel av norsk gass. Sårbarheten er åpenbar og velkjent, også i Moskva.

Russlands stengning av Nord Stream 1 var rettet mot å undergrave Europas støtte til Ukraina. Det var særlig viktig å demonstrere for Europa at å gå mot Russland kan gjøre det vanskelig å opprettholde økonomisk og politisk stabilitet. Man gamblet med at europeerne ville gi seg i vinterkulden, om ikke i 2022, så i 2023.

Når nå eksplosjonene i Østersjøen har stengt Nord Stream i overskuelig fremtid, er den økonomiske siden av krigen ytterligere eskalert og tidshorisonten forlenget. Innsatsen er rett og slett høynet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.