Krigen i Ukraina har vart over en uke, og fortsatt synes det som om Ukraina kan bruke luftmakt for å påvirke den russiske militærmakten. Det er på mange måter overraskende, men ved nærmere ettertanke, kanskje ikke?
Russland åpnet invasjonen av Ukraina slik enhver vestlig USA-ledet operasjon har startet de siste 30 år. Den innledende fasen består av kryssermissiler, ballistiske missiler og offensive luftoperasjoner for å ta ut og lamme fiendens integrerte luftforsvarssystem. Målene er radarer, fly, flystriper, bakkebasert luftvern, og evnen til å koordinere og lede luftstridskreftene.
Ambisjonen er å etablere kontroll med luftrommet over en motstander så raskt som mulig, for derigjennom å benytte luftrommet for å påvirke øvrige deler av fiendens militære kampkraft. Dette synes å ha vært målet også for Russland, men fortsatt ser det ut til at luftforsvarssystemet ikke er tatt ut.
Hva skyldes Russlands manglende evne til å ha tilstrekkelig kontroll med luftrommet over Ukraina, og hvilke konsekvenser får det?
Ukraina var godt forberedt
Den amerikanskledede operasjonen mot Serbia i 1999 viste utfordringen med å påvirke luftforsvarssystemet til en liten aktør med begrensede ressurser. Vel vitende om at de ble angrepet av en overlegen fiende, valgte Serbia å slå av de bakkebaserte luftvernsystemene, gjemme dem, og kun sporadisk slå på systemene, skyte, for deretter å slå dem av igjen.
Et stort antall allierte fly designet for nettopp å påvirke fiendtlig luftvern greide kun å ta ut ti av cirka 40 større serbiske bakkebaserte luftvernsystemer (SA-3 og SA-6).
Med denne taktikken greide de serbiske styrkene å opprettholde deler av sitt integrerte luftforsvarssystem, og blant annet skyte ned et amerikanske F-117 på dag fire av kampanjen.
Ukraina var godt forberedt. De har forberedt seg på en mulig russisk invasjon siden 2014. De vet at russisk luftmakt er overlegen den ukrainske.
I likhet med Russland bruker det ukrainske luftforsvaret arvede eller videreutviklede sovjetiske luftvernsystemer og fly. De kjenner fiendens systemer og sårbarheter, og kan planlegge deretter.
De visste at Russland kom til å starte sin invasjon med å forsøke å slå ut deres integrerte luftforsvarssystem. Derfor spredte de styrkene sine ut og sluttet å bruke de bakkebaserte luftvernsystemene. Plasserte dem i skjul og dekning.
Mye tyder på at russerne fortsatt ikke har kontroll på hvor de befinner seg.
Mangel på luftetterretningsressurser som kan oppdatere bildet av motstanderen, er en kjent svakhet i det russiske flyvåpenet. Det gjør det mulig for ukrainske styrker å benytte systemene i korte avgrensede tidsrom. De vet de er sårbare når radarene slås på, og at de har et meget begrenset mulighetsvindu for å oppdage et russisk fly og avfyre skudd, før russiske systemer oppdager dem og kan angripe.
I Ukraina synes såkalte håndholdte luftforsvarssystemer å ha hatt effekt mot russiske kamp- og transporthelikoptre som flyr sakte i lav høyde. Tilsynelatende manglende eller ineffektivt russisk bakkebasert luftvern i deler av Ukraina har muliggjort operasjoner med ukrainske UAV’er (Bayraktar TB-2), som ifølge rapporter har hatt en viss effekt.
Ikke godt planlagt
Mye tyder på at Russland ikke var like godt forberedt på den krigen de sto overfor. Så langt fremstår ikke operasjonene spesielt godt planlagt eller gjennomført.
De innledende operasjonene synes i begrenset grad å ha oppnådd den grad av kontroll over ukrainsk luftrom som de ønsket. Det kan synes som om Russland har satt inn et begrenset antall av de tilgjengelige kampflyene sine, og operasjonene har vært overraskende dårlig koordinert.
Russland har en begrenset mengde presisjonsstyrte våpen. Med piloter som sannsynligvis trener rundt halvparten så mange timer som det som regnes som et minimum i Nato, kan det være mangel på personell som er kvalifisert til å bruke dem.
Deler av det bakkebaserte luftvernet som skulle beskytte egne luftstyrker over Ukraina er blitt stående i kolonner, har vært i transportmodus, ikke vært slått på og brukt aktivt.
Dette kan tyde på at en ikke har tatt en ukrainsk lufttrussel på alvor.
I tillegg synes det som om den nødvendige koordinering for å unngå å bombe egne styrker og unngå å bli skutt på av eget luftvern har vært krevende for Russland, med tidvis uklare og dynamiske frontlinjer.
Det reiser spørsmålet om de russiske flyavdelingene som er satt inn i operasjonene, i det hele tatt har kapasitet til å planlegge slike operasjoner, på grunn av manglende personell og kompetanse. Operasjonene på bakken de første dagene har vært ført på en måte som tyder på at russerne forventet minimal motstand, og at den ukrainske motstanden skulle kollapse.
Det er rimelig å anta at den samme feilvurderingen har ligget til grunn for planleggingen av bruk av kampfly.
Undervurderingens pris
Det gjenstår å se hvordan luftkrigen utvikler seg. Et klokt sted å starte for enhver som skal anvende makt er å aldri undervurdere en motstander. Det kan synes som om det er en lærdom Russland smertelig erfarer på nytt.
Under krigen mot Georgia i 2008 mislyktes de russiske luftstyrkene i å påvirke georgisk luftvern innledningsvis, og russiske bakkestyrker skjøt ned sjokkerende mange egne fly.
Det tilsynelatende ønsket ved starten av kampanjen om å føre en rask og «friksjonsløs» krig kan ha ført til at mye av den offensive luftkapasiteten er blitt holdt igjen. Etter hvert som den ukrainske motstanden har økt, kan den russiske viljen til å ta større risiko og bruke mer hardhendte metoder øke, slik vi dessverre alt har sett med stadig mer bruk av artilleri og missilangrep, også i tettbebodde byområder.
Dersom Russland ikke tør eller kan benytte plattformer (ISR) som gir et mer presist, realtids etterretningsbilde på operasjonene i tettbygde strøk, av frykt for at disse ressursene kan bli skutt ned, kan det bidra til økt fare for utilsiktet skade og sivile tap de neste dagene og ukene.
Operasjonene på bakken de første dagene har vært ført på en måte som tyder på at russerne forventet minimal motstand
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.