Onsdag meldte statsminister Jonas Gahr Støre at hans europeiske kolleger er interessert i den norske erfaringen med å samarbeide med et rasjonelt Russland. Det finnes et annet Russland, sier Støre, et som ikke er representert i Putins pågående invasjon av nabolandet Ukraina.

Underforstått er at vi, Norge, må fortsette å samarbeide og samhandle med vår nabo i øst. Så lenge Russland er greie med oss, bør vi være greie med dem: i hvert fall på noen områder som samarbeid og ressursforvaltning i nord.

Kristin Ven Bruusgaard
Kristin Ven Bruusgaard

Torsdag invaderte Russland sitt naboland Ukraina med en massiv militær styrke; de har kurs for hovedstaden og tar trolig sikte på å avsette det ukrainske regimet. De tar ikke hensyn på sin vei og de politiske, menneskelige, økonomiske og militære konsekvensene vil være forferdelige.

Hvordan trå balansen i norsk russlandspolitikk?

Norsk politikk ovenfor Russland har i mange tiår vært tuftet på en balansegang mellom avskrekking og beroligelse. Siden Norge ble medlem i Nato etter annen verdenskrig skulle norsk medlemskap ikke virke provoserende på vår nabo i øst.

Russlands ulovlige anneksjon av Krim i 2014 bidro til en videreføring av denne sikkerhetspolitiske spagaten. Norge bygget opp Forsvaret i nord og for mottak av alliert militær støtte i tilfelle krig. Men vi har også søkt å opprettholde gode naboskapelige forbindelser og felles ressursforvaltning i nord.

Norsk politikk er faktisk et internasjonalt særegent fenomen. Få land har utviklet en integrert og strategisk tilnærming til samtidig å avskrekke, men også berolige, en mulig motstander. Forsøk å skremme ham fra å angripe deg – men forsikre ham samtidig om at intet galt vil skje dersom han ikke angriper. Dersom du ikke vektlegger det siste vil motstanderen bli paranoid og tro at krig er uunngåelig.

Men hva så hvis motstanderen viser seg umulig å avskrekke?

Hvis 2014 var et sjokk, er sjokket mye større nå. Krim ble annektert med avfyring av kun et par skudd og med ukonvensjonelle maktmidler. Nå har Russland invadert sitt naboland med en massiv styrke som er kommet på plass over en lengre periode med økende politisk press. Sjokket er stort, men krisen var varslet.

Ingen kommer Ukraina til hjelp: vestlige sanksjoner vil ikke vinne krigen for den underlegne ukrainske hæren i møtet med et modernisert russisk forsvar. Liana Fix og Michael Kimmage skriver tankevekkende i Foreign Affairs om hvordan Europa vil bli seende ut hvis Russland vinner.

Vil norsk avskrekking og beroligelse fortsatt fly i et slikt europeisk sikkerhetslandskap? Bør Norge fortsette å berolige Russland da?

Den russiske invasjonen skaper et større behov for å forhindre krig andre steder i Europa. Dette vil også gjelde Norge og nordiske land. Finland og Sverige, som Norge samarbeider stadig tettere med, vil søke sikkerhetsgarantier. Norge vil bli enda mer opptatt av at Norge kan forsvares, alene eller med andre.

Den russiske invasjonen skaper et større behov for å forhindre krig andre steder i Europa

Russland har demonstrert militærmaktens vedvarende relevans for europeisk sikkerhet. Deres kjernevåpenarsenal vil hvile over enhver krise som kan eskalere. Det vil bli vanskeligere å kombinere et økt behov for sikkerhet med vedvarende godt naboskap. Øvelsen Cold Response som arrangeres i Norge i disse dager vil illustrere dette. Vi må forvente russiske reaksjoner på den største øvelsen i Norge etter den kalde krigen. Selv om Russland ikke ønsker en nordlig flanke i den pågående krigen, ønsker de nok å markere sin misnøye i den tilspissede situasjonen de selv har skapt.

En krig i Ukraina, og en eventuell seier for Russland, vil trolig kunne medføre en permanent økonomisk stillingskrig mellom Russland og Vesten. Norge vil innføre den samme sanksjonspakken som EU, som nå viser seg villig til å tåle økonomiske kostnader ved slik økonomisk krigføring.

Det betyr at også Norge vil måtte være villig til å tåle kostnader ved vår politikk i møtet med Russland.

Norges bilaterale forhold kan ikke skjermes fra konfrontasjonen som nå utfolder seg mellom Russland og Vesten. Russisk handlemåte så langt antyder at denne krisen ikke vil gå over med det første. Snarere må vi innrette oss på en ny normal i europeisk sikkerhet.

Russland vil søke å så splid i vestlig samhold knyttet til en slik konfrontasjon. Den norske debatten om norsk russlandspolitikk og balansegangen denne trår kan anses som et mulighetsrom som kan utnyttes.

I en ny europeisk normal der militær, politisk, økonomisk krigføring og informasjonskrig er «fair game» må vi forvente at frontene vil tilspisse seg. Debatten om hvordan Ukraina bør påvirke norsk russlandspolitikk vil bli tøff – og den bør starte nå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.