«Men se så glade de ser ut!» utbryter kameraten min i protest. Han har rett. Forbi oss suser en nyforelsket gutt som holder rundt hoftene på jenta som kjører elsparkesykkelen. Festglade kamerater på elsparkesykkel svinger sikksakk om hverandre nedover gaten.
Klart de koser seg. Det er både behagelig og gøy å bruke elsparkesykler. I stedet for å vente syv minutter på neste buss, kan man hoppe på en av elsparkesyklene i nærheten. (Bare i Oslo er det 13.000, ifølge NRK). Man står oppreist, så det føles som du har minst like godt overblikk som når man går eller sykler. Hjulene er lave, så man trenger ikke særlig med balanseevne. Å svinge til høyre eller venstre er like enkelt som på din første trehjulssykkel. På en elsparkesykkel trenger man ikke jobbe i det hele tatt for å komme opp i 20 km/t. Man trenger ikke trå en gang – kun trykke på en knapp. De ivrigste motstanderne har derfor valgt å omdøpe dem til det mer presise begrepet ståmopeder.
At de såkalte ståmopedene er så brukervennlige, er ironisk nok det som gjør dem trafikkfarlige. Siden 2018 har ståmopeder vært regulert som sykler, og sykler har lov til å kjøre på fortau så lenge de viser hensyn til gående. Men syklister holder seg stort sett unna fortauene. Ikke fordi de er snillere, men fordi man raskt føler seg i veien og utrygg selv når man sykler på et fortau. Ståmopedistene føler seg nok litt mer som en jogger på fortauet – det er bare det at de jogger i 20 km/t og på hjul.
Når folk har kommet frem dit de skal, trenger de jo ikke ståmopeden lenger, og etterlater den der de gikk av. Hadde du eid den selv, ville du vært bekymret for at den skulle bli ødelagt eller stjålet, og låst den fast til noe eller plassert den inntil en vegg. En ståmoped midt på fortauet er mildt irriterende for mange av oss, men for synshemmede eller dem i rullestol eller barnevogn blir det nærmest umulig å bevege seg trygt og enkelt.
Ståmopedene er brukervennlighet på sitt ypperste, så lenge de eneste vi bryr oss om er de som skal bruke dem selv.
At de er så brukervennlige har gjort at bruken har vokst eksponentielt. Ståmopedselskapene kan vise frem hockeykøllegrafer, og risikokapitalistene står klare til å investere store summer som blåser opp selskapenes verdsettelser. Svenske Voi ble i juli verdsatt til 2,4 milliarder kroner. Amerikanske Bird ble verdsatt til 23 milliarder kroner i oktober. Men disse verdsettelsene har ingenting med inntekter å gjøre.
Ingen av disse selskapene er lønnsomme. Men investeringsselskapene håper at akkurat deres ståmopedselskap skal bli markedsvinneren og slik bli lønnsomt på sikt.
Og mens investorene håper på å håve inn, subsidierer vi som samfunn forsøket deres. Vi subsidierer dem ved at de ikke trenger å betale noe som helst for bruken av offentlig areal. Vi subsidierer dem gjennom å la være å regulere dem og sanksjonere ulempene de bringer med seg. Vi subsidierer dem gjennom å ta alle de ulempene og indirekte kostnadene som påføres samfunnet mens ståmopedselskapene jakter vekst. At ni av ti Osloborgere sier at dagens regime for ståmopeder ikke fungerer, er hverken gammeldags eller sutrete. Det er helt rasjonelt.
Men er ikke ståmopedene miljøvennlige da?
I så fall ligger bevisbyrden på dem som mener det finnes en miljøeffekt. En studie fra Nord-Carolina State University konkluderte med at ståmopedene genererte mer utslipp enn både moped og buss. For de trenger batterier, de trenger å lades, og det er varebiler som kjører rundt og sørger for at de blir ladet og utlevert. Ståmopedene erstatter antagelig gange, sykling og kollektivtransport. De få drosjeturene ståmopedene erstatter er antagelig de drosjeturene som burde skje – veldig fulle mennesker som er trafikkfarlige både på sykkel og ståmoped.
Blant forslagene til reguleringer er å nekte ståmopedene å kjøre på fortau, å begrense toppfarten deres ytterligere, eksempelvis til 10 km/t, og å lage egne parkeringssoner. Om man finner en måte å skattlegge dem på, blir jeg ikke overrasket om det ikke lenger ligger ståmopeder strødd utover fortauene i landets byer.
Uansett hva slags reguleringer som velges, er det ikke vår jobb som samfunn å subsidiere veksten til ståmopedselskapene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.