Denne uken legger jeg frem Skatteutvalgets utredning. Vi foreslår en skatteveksling med store lettelser i skatt på arbeid, særlig for lavere arbeidsinntekter.
Vi foreslår å finansiere lettelsene ved å ta inn flere skattekroner fra merverdiavgift, CO2-avgift, boligskatt og bedre utnyttelse av grunnrenteskatter på naturressurser.
En slik omlegging vil gi mer verdiskaping, mindre økonomiske forskjeller og lavere klimagassutslipp.
Skatteutvalget har gjennomgått hele skattesystemet. DNs lesere er nok særlig interessert i aksjonærbeskatningen og får i denne kronikken en skreddersydd orientering.
Mange av dere leste DNs reportasje Milliardærenes skattefrie pengebinger i desember 2019, som viste at investorer har enorme inntekter som ikke beskattes i deres holdingselskaper på grunn av fritaksmetoden. Debatten som fulgte medvirket nok til at mitt utvalg fikk et tilleggsmandat fra Støre-regjeringen om å undersøke tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden.
Inntekter som opptjenes i selskaper, skattes to ganger, både i selskapene og hos personlige aksjonærer som eier selskapene. Personlige aksjonærer skatter først av inntekten når den blir utbetalt som utbytte eller realiseres ved salg av aksjer. Aksjonærer som investerer gjennom holdingselskap eller aksjesparekonto, står fritt til å velge når de vil ta ut inntekten, og de kan velge å utsette skatten.
SSB-forsker Rolf Aaberge med flere har vist at aksjonærer betaler lav skatt hvis man regner med tilbakeholdte overskudd i selskap som inntekt.
Hvis det er en fordel å utsette eierskatten, vil systemet skape skattemotiverte tilpasninger. Det vil også innebære at skatten på aksjeinntekter reelt sett er lavere enn vi tror, og dermed mindre omfordelende.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra utvalget beregnet at latent aksjeinntekt for norske aksjonærer kan være opp mot 3100 milliarder kroner. Mye av dette er verdier som aksjonærene uansett ikke ville ha utdelt eller realisert. Deler av dette kan imidlertid være verdier som holdes tilbake i selskaper med ønske om å utsette eierskatten.
Å utsette skatten gir mer penger å investere for, tilsynelatende som et gratis lån fra staten. Men i Norge har vi to særegenheter som trekker i motsatt retning:
- Aksjeinntekter som er mindre enn alternativavkastningen av investert beløp (skjermingsfradraget), blir ikke beskattet på aksjonærens hånd. Tilbakeholdte overskudd gir ikke økt skjermingsfradrag, noe som «straffer» de som utsetter skatt. Hvis du derimot tar ut inntekt fra selskap og betaler skatt, kan du reinvestere pengene og få høyere skjermingsfradrag, og dermed betale mindre skatt hvert år fremover.
- De som utsetter skatten, får høyere formuesskatt fordi det blir formuesskatt på hele aksjeverdien, inkludert den delen av verdien som er utsatt eierskatt.
Utvalget foreslår både å øke skjermingsrenten og å beholde formuesskatten. Det gjør det mindre gunstig å utsette eierskatt.
Det kan være gunstig å utsette eierskatten hvis man kan unngå skatten ved å flytte fra landet. Som DNs kommentator Anne Rokkan formulerer det, blir det som å gå fra restauranten uten å betale regningen. Det er på høy tid at utflyttingsskatten strammes inn. Endringene som kommer i 2023, er i tråd med utvalgets anbefaling.
Overskudd kan holdes tilbake i selskap i forsøk på å utnytte verdiene til privat konsum uten å betale eierskatt. Reglene mot dette bør skjerpes.
Som påpekt av professor Torfinn Harding med flere i innlegg i DN tidligere i høst, kan det lønne seg å utsette eierskatten i håp om at skattesatsen går ned i fremtiden. Det er en uting hvis spekulasjon om fremtidige endringer fører til skattemotivert tilpasning. Stabile og forutsigbare skatteregler er den beste medisin mot dette.
Fritaksmetoden har av noen blitt pekt på som kilden til utsatt eierskatt. Fritaksmetoden går ut på at utbytte og aksjegevinster i stor utstrekning er skattefrie for selskaper. Disse inntektene er egentlig ikke skattefrie, ettersom de er blitt beskattet i selskapet som opprinnelig opptjente inntekten. Fritaksmetoden forhindrer at overskuddet beskattes flere ganger.
Dersom overskuddet beskattes flere ganger innad i selskapssektoren, såkalt kjedebeskatning, kan dette stoppe flyten av kapital fra mindre lønnsomme til mer lønnsomme selskaper. Det vil gjøre økonomien mindre omstillingsdyktig.
Hvis vi avvikler fritaksmetoden, vil vi også få en storstilt, skattemotivert omorganisering av norsk næringsliv, der mest mulig virksomhet blir samlet i færrest mulig selskaper. Regler tilsvarende fritaksmetoden har etter hvert blitt standardmetoden internasjonalt.
Før innføring av fritaksmetoden i 2006 hadde vi tungvinte regler for å unngå kjedebeskatning og som stort sett ga samme resultat. Hvis vi reverserer innføringen av fritaksmetoden, vil det like fullt være mulig å utsette eierskatt, og det vil ikke bli mindre attraktivt å gjøre det.
I en tid med omstilling er det ekstra viktig at kapital lett flyter mellom næringer, og at skattesystemet ikke er til hinder for dette. Utilsiktede fordeler ved å skyve på skatten, bør tas opp mest mulig direkte.
Utvalget foreslår presise endringer som gjør det mindre gunstig å utsette eierskatt og som motvirker utilsiktede skattemotiverte tilpasninger. Det gjør at fritaksmetoden vil fungere enda bedre enn i dag, og gjør det enda viktigere å beholde den.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.