Skatteutvalget har lagt frem sin utredning. Vi er enige om mye. Vi peker på hvordan skattesystemet kan innrettes for å gi incentiver til å bli værende i arbeid; til å gå fra trygd til arbeid; til å stå lenger i arbeid før man går av med pensjon; og til å kombinere pensjon med arbeid.
Vi mener at skattesystemet kan gjøres mer effektivt gjennom et sett av skattevekslinger: Bolig og klimautslipp bør beskattes mer, og arbeid mindre. Grunnrenteskatter bør utnyttes mer. Formuesskatten bør reduseres og delvis erstattes med en skatt på arv.
Men det er også en del forhold vi ikke er enige om. Det handler mye om kapitalbeskatning – om selskapsskatt, eierbeskatning og formuesskatt.
Et mindretall av utvalgets medlemmer, herunder undertegnede, mener at selskapskatten bør økes noe, samtidig som skatt på eierinntekt reduseres. Jeg, og vi, mener at dette vil redusere spenninger i skattesystemet gjennom at det bygges opp mindre latent skatt i fremtiden og slik motvirke noen uheldige sider ved fritaksmetoden.
Samtidig oppnår vi med en slik endring en noe jevnere fordeling av skattebyrden mellom norske og internasjonale investorer.
Selskapsskattesatsen var frem til 2014 på 28 prosent. Scheel-utvalget anbefalte da å senke satsen til 20 prosent. Med dagens nivå på 22 prosent ligger Norge litt over gjennomsnittet i Norden, men litt under OECD-gjennomsnittet. Og vi ligger betydelig under flere europeiske land, som Frankrike, Nederland og Tyskland. I Storbritannia går selskapsskatten opp til 25 prosent fra 2023.
Skattenivået er bare ett av mange momenter som avgjør om et land er attraktivt å investere i. Norge er en stabil og velregulert økonomi med høyt utdannet arbeidskraft og gode offentlige tjenester og rangeres på topp i Verdensbanken «Ease of doing business»-indeks. Dette tilsier at Norge kan ha et skattenivå som ligger noe over OECD-gjennomsnittet og fortsatt stille sterkt i konkurransen om utenlandske investeringer.
Vi mener reduksjonene i selskapsskatt fra 28 til 22 prosent i årene 2013 til 2019 var velbegrunnet, men at den også har skapt uheldige spenninger i skattesystemet.
For det første har redusert selskapsskatt medført at eierskatten har økt fra 28 til 31,7 prosent, og med skjerpelsene de siste årene ligger den for 2023 nå på rundt 37 prosent. Økningen i eierskatt har gjort det mer lønnsomt å unndra seg skatt, for eksempel gjennom privat konsum i selskap.
Vi mener at det ikke foreligger overbevisende dokumentasjon for at den markante reduksjonen i selskapsskatten i årene 2013 til 2019 har hatt sterke positive effekter på investeringsnivået i norsk økonomi. Samtidig er dette en periode hvor vi har sett en økende formuesulikhet.
En forsiktig økning i selskapsskatten, som følges av en reduksjon i skatten på eierinntekt, vil bidra til økt løpende beskatning av både norske og utenlandske kapitaleiere, redusere skattetrykk for norske relativt til utenlandske kapitaleiere, og kunne redusere formuesulikhet.
Vi mener også at en slik endring er klok, fordi vi tror at den tradisjonelle antagelsen om at selskaper er mobile, men ikke kapitaleiere, ikke står seg i dag. Vi er opptatt av tallene for utflytting fra Norge det siste året. Vi er opptatt av at nyere empirisk forskning indikerer at ressurssterke individers valg av bosted påvirkes av skattenivå. Vi er opptatt av at utflytting reduserer skatteinntektene.
Med mobile kapitaleiere som bakgrunn peker vi videre på at formuesskatt er en særnorsk beskatningsform som få andre land har. OECD understreker at en skatt på arv har bedre egenskaper enn en formuesskatt og at det er begrensede argumenter for å ha formuesskatt i tillegg til bredt baserte kapitalinntektsskatter og velutformede arve- og gaveskatter.
Både Skauge-utvalget (NOU 2003:9) og Kapitaltilgangsutvalget (2018:5) anbefalte en avvikling av formuesskatten.
Vi støtter forslaget om en skatteveksling som innebærer at formuesskatten reduseres samtidig som en arveskatt innføres. Men vi mener at det bryter med hovedintensjonen bak denne vekslingen når flertallets forslag gir noen grupper en skjerpet formuesskatt samtidig som det innføres en arveskatt.
Vi mener at skattevekslingen må gjennomføres slik at alle individer faktisk får en reell reduksjon i formuesskatten.
Skatteutvalgets utredning angir viktige retninger på mange områder. Samtidig illustrerer den konfliktsoner og ulike avveininger. Den viser også at kapitalbeskatningen de siste årene har vært gjenstand for stadige endringer. Et viktig prinsipp for skattesystemet er stabile og forutsigbare skatteregler.
Norge trenger et nytt bredt politisk skattekompromiss som legger til rette for nettopp dette.
For ordens skyld: Utredningen inneholder ulike dissenser og særmerknader som det står ulike grupperinger bak. De synspunktene jeg trekker frem her, knytter seg til dissenser som jeg er en del av.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.