Utvalgsleder Ragnar Torvik og utvalgsmedlemmene Ola Kvaløy og Jarle Møen – heretter kalt utvalgsmedlemmene – skriver at vi er unyanserte når vi kritiserer skatteutvalget for å ikke se skatt på arbeid og moms i sammenheng (innlegget «Unyansert om skatt» i DN 10. januar).
De påpeker at rapporten et sted nevner at det er liten forskjell på moms og skatt på arbeid, og de skriver at det ikke er noen uenighet mellom oss og utvalget om dette.
Det er riktig at utvalget dypt inne i kapittelet om moms skriver at det er liten forskjell på moms og skatt på arbeidsinntekt for en arbeidstager. Men utvalget overser så vidt vi kan se dette når de i kapittel 16 analyserer de samlede effektene av deres forslag til skattereform på arbeidstilbudet.
Hvis utvalget er enige i at moms og inntektsskatt har lignende effekter på arbeidstilbud, hvordan kan de være uenige i at moms bør inkluderes på linje med inntektsskatt når de beregner effektene av reformen?
Effektene av å inkludere moms er sannsynligvis betydelige. Fra tabell 16.3 i utvalgets rapport ser vi at reformen gir en momsøkning på rundt én prosent av inntekten for personer på inntektsmedianen, litt høyere for personer under medianen og litt lavere for personer over medianen.
Et rimelig utgangspunkt er derfor at momsøkningen tilsvarer en økning i skatt på arbeid på rundt ett prosentpoeng for en «vanlig» person med normal inntekt.
Utvalget skriver at deres skatteforslag øker marginalskatten med 0,1 prosent for arbeidstagere med inntekt mellom 300.000 og 1,4 millioner kroner. Inkluderes momsen, blir økningen for personer med normal inntekt 1,1 prosent, altså betydelig mer.
Det er også illustrerende å sammenligne med trygdeavgift. Utvalget diskuterer i detalj effektene av å redusere trygdeavgiften med ett prosentpoeng og argumenterer for at det vil øke arbeidstilbudet. De foreslåtte momsøkningene vil ha en tilsvarende effekt i motsatt retning, og vil være av samme størrelsesorden for en person med normal inntekt.
Utvalgsmedlemmene kritiserer oss for ikke å diskutere kravet om provenynøytralitet. Dette er en stråmann. Vårt formål er selvsagt ikke å komme med et bedre forslag til reform. Formålet er å bidra til at diskusjonen om effektene av forslaget til skattereform skjer på et best mulig faglig grunnlag. Det fordrer at en ser direkte og indirekte skatter i sammenheng.
En annen stråmann er at vi ikke tar hensyn til at økt moms også gir negative inntektseffekter, som kan påvirke arbeidstilbudet positivt. Tallene i utvalgets rapport tilsier at de fleste arbeidstagere vil få redusert gjennomsnittsskatt med det nye forslaget, også når effekten av moms inkluderes.
Utvalgsmedlemmene mener vi skriver med «for bred penn» når vi hevder at utvalgets forslag medfører at «for dem som er i jobb, blir det mindre å tjene på å jobbe mer». Dette er hentet fra vår ingress. I hovedteksten skriver vi at forslaget innebærer redusert gjennomsnittskatt og økt marginalskatt for de fleste. Vi er enige i at det ikke gjelder dem med veldig lav eller veldig høy inntekt.
Vi holder fast ved at det er grunn til å tro at utvalgets forslag vil gi reduserte incentiver til å jobbe mer for de fleste som er i jobb. Kronikken fra utvalgsmedlemmene gir ikke holdepunkter for noe annet.
Negative effekter på arbeidstilbudet for de som er i jobb, må veies opp mot fordelene som skatteforslaget gir, som styrkede incentiver til å komme i jobb for de som i dag er utenfor arbeidsmarkedet. Hva som er viktigst tar vi ikke stilling til.
Vårt hovedpoeng er at moms må med når skatteforslagets effekter på arbeidstilbudet analyseres, og at dette kan påvirke de samlede effektene av utvalgets forslag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.