I forrige uke gjennomførte Speaker i den amerikanske kongressen, Nancy Pelosi, et omstridt besøk til Taiwan. Det ble et symbolbesøk hvor Taiwans demokrati og Pelosis personlige agenda sto i sentrum. Pelosi og Biden-administrasjonen fremhevet at en rekke kongressmedlemmer har besøkt Taiwan opp gjennom årene. Fra USAs ståsted endret ikke besøket USAs Ett Kina-politikk, som anerkjenner at Taiwan er en del av Kina. Problemet er at et mektigere Kina utnyttet denne snarvisitten til å endre maktbalansen i Taiwanstredet.

Øystein Tunsjø
Øystein Tunsjø

Kina startet en omfattende militærøvelse samme dag som Pelosi forlot Taiwan. Dette var ikke bare en protest og en styrkedemonstrasjon. Beijing kunne bruke besøket som et påskudd til å øve på blokade og invasjon av Taiwan. Ved å avfyre missiler mot og over Taiwan, seile krigsskip rundt øya, fly jagerfly mot Taiwans luftrom, innhente etterretningsinformasjon, gjennomføre cyberangrep, ta i bruk satellitteknologi og iverksette logistikkoperasjoner får Kina en etterlengtet mulighet til å planlegge og gjennomføre militære fellesoperasjoner. Dette er svært verdifull erfaring for Kinas militære styrker.

Den omfattende militærøvelsen markerte starten på en ny normalsituasjon rundt Taiwan hvor kinesiske krigsskip, jagerfly, missiler og cybervåpen i økende grad tas i bruk for å presse Taiwan. Kanskje var det dette Biden-administrasjonen og Pentagon fryktet da de i forkant av besøket frarådet Pelosi å besøke Taiwan. Det hvite hus forsto at en slik situasjon kunne utnyttes av Beijing og undergrave amerikanske strategiske interesser. Dette har amerikanerne tidligere erfart.

I 2010 tok tidligere utenriksminister Hillary Clinton til orde for at suverenitetskonflikter i Sør-Kina-havet skulle drøftes i regionale sikkerhetsforum. Beijing ble ikke bare provosert av USAs innblanding, men iverksatte også en mer selvhevdende politikk i Sør-Kina-havet. Gradvis tok Kina kontroll med Sør-Kina-havet ved bruk av fiskebåter med maritim milits, en enorm kystvakt, marinen og utbygging av militærbaser på kunstige øyer. Scarborough Shoal ble okkupert mens USA valgte å ikke intervenere. I dag planlegger ikke den mektige amerikanske marinen å krige mot Kinas marine inne i Sør-Kina-havet. Isteden utvikler USA militære strategier og doktriner for å ta ut mål i Sør-Kina-havet fra det Filippinske hav, sør for øyene i Sørøst-Asia eller fra Indiahavet.

I 2010 arresterte den japanske kystvakten en kinesisk fiskebåt som befant seg i farvannene rundt de omstridte Senkaku-øyene (kalt Diaoyu-øyene av Kina), og i 2012 valgte japanske myndigheter å nasjonalisere øyene. Dette skapte voldsomme protester fra Kina. I årene som fulgte benyttet kinesiske myndigheter disse hendelsene til å etablere en ny normalsituasjon rundt Senkaku-øyene. Kina startet operasjoner som kontinuerlig har utfordret japansk suverenitet ved å seile inn i omstridt farvann med kinesisk kystvakt og marine. Kina har også sendt jagerfly og strategiske bombefly mot Japans luftrom. Denne aktiviteten har vært utfordrende for Japans kystvakt, forsvar og alliansen med USA. Kinas økende tilstedeværelse har fremhevet deres krav i suverenitetskonflikten og sågar endret status quo i Senkaku-spørsmålet.

Nå er det Taiwan som står for tur. Selv om Taiwan har forberedt seg i mange år på konflikt med Kina, mangler Taiwan ressursene Japan besitter til å håndtere økende kinesisk selvhevdelse og aggresjon. Taiwan har heller ikke en forpliktende og tett militærallianse med USA slik som Japan har. Taiwan kan raskt befinne seg isolert og alene i møte med et mektigere Kina som gradvis beveger seg nærmere og nærmere.

Hvis Kina invaderer Taiwan, kan vi forvente at USA vil forsvare Taiwan i de nærmeste årene. Velger Kina derimot å vente 10 til 20 år med å invadere, vil landet være enda mektigere, Taiwan enda svakere sammenlignet med Kina, og USA vil ha forflyttet mye av sine styrker lenger ut i Indiahavet og Stillehavet. Dette vil kunne gi Kina større sjanser for å lykkes med en invasjon. Fordi det er gunstig for Kina å vente er ikke risikoen for at det blir krig høy i dag. Samtidig kan det oppstå hendelser, som for eksempel presidentvalget på Taiwan i 2024, som kan utløse en krig. Det er også vanskelig for USA å håndtere gråsoneutfordringer under terskelen for direkte krig som en ny normalsituasjon skaper.

Skulle Kina vise tålmodighet og kun fortsette å presse Taiwan gjennom militærøvelser, sanksjoner, cyberangrep og påvirkningsaksjoner, vil trolig Taiwan kunne motstå presset, men landet vil trolig også bli mer handlingslammet. Slik kan Pelosis besøk markere både støtte til Taiwans demokrati og selvstendighet og starten på Kinas økende kontroll med Taiwan.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.