Kinas forhold til Russland har i de siste årene vært historisk godt. Landene omtaler hverandre som strategiske partnere, og samarbeider tett diplomatisk, økonomisk, teknologisk og militært. Presidentene Xi og Putin har møttes mer enn 30 ganger. Kina er Russlands viktigste handelspartner. Kina utvikler 5G-nettverk i Russland, og landene samarbeider om alt fra kunstig intelligens, til romteknologi og missilforsvar. Begge landene ser USA som sin hovedtrussel, og de gjennomfører hyppigere og mer omfattende felles militærøvelser.

Henrik Hiim
Henrik Hiim

Spørsmålet mange nå stiller, er om Kina er blitt ført bak lyset av Russland. Det er få som vet hva Xi og Putin snakket om da de møttes i Beijing i forbindelse med OL-åpningen 4. februar. Kanskje fortalte Putin om planene om å anerkjenne Donetsk og Luhansk, og kanskje svarte Xi at Russland burde vente til etter at OL ble avsluttet 20. februar. Den 21. februar valgte Putin å anerkjenne de såkalte folkerepublikkene øst i Ukraina. Likevel er det grunn til å anta at invasjonen, som ble satt i gang 24. februar, kom som en overraskelse på Xi. I motsetning til mange andre land, hadde ikke Kina bedt sine borgere om å forlate Ukraina. En evakuering ble vanskeligere etter at krigen brøt ut. Krigen har satt kinesiske borgeres sikkerhet i fare, og det er ikke en situasjon makthaverne i Beijing ønsker seg.

Øystein Tunsjø
Øystein Tunsjø

Invasjonen har ført til ytterligere ubehagelige overraskelser for Kina. Kina hadde neppe forventet den massive motstanden fra Europa mot krigen i Ukraina – selv ikke de fleste europeere forventet noe slikt. Kina, som Russland, ventet sanksjoner – men langt fra så sterke som de man har fått. Kina ventet diplomatiske reaksjoner – men ikke massive protester som nærmer seg full boikott av Russland. Kina ventet en respons fra USA, Nato og EU – men ingenting i nærheten av de våpenleveransene som sendes til Ukraina, eller den militære opprustingen som europeiske land nå har varslet.

I sin retorikk prøver Kina å fremstille seg som balansert og nøytral. Kinas utenriksminister Wang Yi fremhevet nylig i en telefonsamtale med sin ukrainske kollega at staters suverenitet og territorielle integritet må respekteres, og rettet dermed implisitt kritikk mot Russland. Samtidig fortsatte han å kritisere Nato ved å vise til at man «ikke kan oppnå regional sikkerhet ved å utvide militærblokker».

I tillegg oppfordret Kina, Ukraina og Russland til å finne en løsning gjennom forhandlinger. Som Ukrainas viktigste handelspartner, og en nær partner av Russland, er trolig Kina en av få aktører som kan tilrettelegge for en forhandlingsløsning. En slik løsning er langt unna, men Kina ville likt rollen som nøytral megler.

Kinas posisjon er et forsøk på å balansere motstridende hensyn. Konflikten har flere kostnader for Kina. Muligheten for at kinesiske borgere skal bli rammet, er viktig. I tillegg er Beijing bekymret over de økonomiske konsekvensene sanksjonspolitikken vil medføre. Kina er videre urolig over at motviljen mot å ta avstand fra Russland vil føre til et dårligere forhold til land i Europa, og dermed øke mulighetene for en felles transatlantisk politikk overfor Kina. Samtidig ønsker Kina å bevare sitt strategiske partnerskap med Russland.

Vil Putins mulige bedrag, de betydelige kostnadene ved krigen og Russlands paria-status få Kina til å endre kurs? Selv om Kina kanskje vil distansere seg noe fra Russland, kommer Xi neppe til å slå hånden av Putin. Historisk sett har Kina av realpolitiske årsaker hatt tette bånd til en rekke pariastater, som Nord-Korea, Myanmar, Pakistan, Iran, Sudan og Zimbabwe. Det har ikke forhindret Kina fra å styrke sin internasjonale innflytelse, og i mange tilfeller utvikle tett samarbeid med pariastatenes motstandere.

Kina ser dessuten fortsatt Russland som en partner i rivaliseringen med USA. Å ta avstand fra Russland vil ikke gi Kina noen belønning fra USA i de spørsmålene landets ledere ser som viktigst, som Taiwan, Sør-Kina-havet og ikke-innblanding i indre anliggende. Kinas ledere forventer at USA vil fortsette arbeidet med å demme opp for kinesisk makt, uavhengig av hvilken posisjon Kina tar i Ukraina-krigen.

Selv om krigen skulle bli enda mer intens og brutal, er det derfor grunn til å forvente at Kina vil holde på sin nøytrale linje. Selv om Kina beklager utbruddet av krigen og gjerne snakker varmt om en forhandlingsløsning, er landets ledere mer opptatt av maktpolitiske hensyn, enn av verdier.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.