– På vår fars vegne er vi veldig glade for at hans verk fortsatt lever. Gjennom familieselskapet jobber vi med å ta vare på og formidle dem på best mulig måte, sier Bjørn Egner (79), som er den eldste av avdøde Thorbjørn Egners barn.

Barnas selskap, som forvalter opphavsrettighetene til Egners åndsverk, har et samlet resultat før skatt på 62 millioner kroner siden det ble opprettet i år 2000.

I 2017 hadde selskapet Thorbjørn Egner as inntekter på 7,6 millioner kroner, ifølge det nylig avlagte årsregnskapet. Resultatet før skatt endte på syv millioner kroner, som er det høyeste siden selskapet ble opprettet.

Kinofilm ga inntektshopp

Inntektene stammer i hovedsak fra royalties fra Thorbjørn Egners bøker, teateroppsetninger og tekster, både i Norge og utlandet. Egner står blant annet bak suksessene «Karius og Baktus», «Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» og «Folk og røvere i Kardemomme by».

79 år gamle Bjørn Egner er den eldste av Thorbjørn Egners fire barn.
79 år gamle Bjørn Egner er den eldste av Thorbjørn Egners fire barn. (Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix)

I slutten av desember 2016 hadde «Dyrene i Hakkebakkeskogen» premiere på norske kinoer, en film Bjørn Egner forteller at familien er svært fornøyd med. Animasjonsfilmen ble laget av Qvisten animasjon hadde et budsjett på 41 millioner kroner, der arvingene investerte fire millioner kroner.

– De økte inntektene kommer av at vi nå har fått investeringen tilbake. Samtidig har vi fått royalties for filmen, sier han.

I tillegg til de fire millioner kronene, ga arvingene også grønt lys for bruk av Thorbjørn Egners eventyrfigurer til å promotere filmen. Den lille bjørnen «Brumlemann» ble brukt for å selge Lano dusj- og håndsåpe, mens «Mikkel Rev», «Klatremus» og «Bestemor Skogmus» var frontfigurer for Dale Garns nye garn- og strikkeserie.

Bjørn Egner forteller at de vanligvis er tilbakeholdne med å si ja til slike produktplasseringer.

– Men bruken av figurene var en viktig del av arbeidet med å lansere filmen. Vi fikk ikke noe betalt selv, men det gikk til finansiering av lanseringen, sier han.

Sammen med animasjonsfilmen, trekker Bjørn Egner også frem Dyreparken i Kristiansand som en viktig årsak til at verkene fortsatt er så populære.

– Det er snart 30 år siden min far startet samarbeidet om Kardemomme by. I fjor åpnet også Hakkebakkeskogen filmstudio, der det vises hvordan filmen ble til og animasjonen ble laget, forteller han.

Utbytte på ni mill. kroner

Arvingene har stadig diskusjoner om videre utvikling av verkene skapt av faren, men det er ingen nye planer for øyeblikket.

– Vi får en del henvendelser om gjøre ting med utgangspunkt i mine fars verk, men vi er tilbakeholdne til dette og prøver å ivareta det hele slik vår far ville ha gjort det, sier Bjørn Egner.

Thorbjørn Egners fire barn Bjørn Egner, Turi Egner Olderheim (77), Harald Egner (73) og Marit Egner Engh (71) tok i fjor ut et utbytte på ni millioner kroner – mot tre millioner kroner i 2016. Selskapet har ingen ansatte.

– De to siste årene har vi holdt tilbake med å betale ut utbytte på grunn av investeringen i filmen, og når disse nå kommer tilbake, tar vi et større utbytte som går til oss aksjeeiere, sier Bjørn Egner.

Forvalter Vestly-navnet

Egner-barna er ikke de eneste i Norge som har arvet ansvaret for eksklusive barnebok- og filmrettigheter.

Jo Vestly leder blant annet arbeidet med å forvalte verkene til moren, Anne-Cath. Vestly, som døde i 2004. I motsetning til Egners arvinger, sluser ikke Vestly royaltyinntekter fra morens historier gjennom et eget selskap – til tross for flere filmer om blant annet trepinnen «Knerten».

Jo Vestly er sønnen til avdøde Anne-Cath. Vestly.
Jo Vestly er sønnen til avdøde Anne-Cath. Vestly. (Foto: Krister Sørbø/NTB Scanpix)

Ifølge skattelistene tjente Jo Vestly i overkant av 1,3 millioner kroner i 2016.

– Pengene kommer til oss personlig som arvinger. Det har litt med at Vestlys verk er i en litt mindre skala enn Egners. Vi trenger ikke et eget selskap for å forvalte dette. Mor skrev ikke så mye til scene og teater, og derfor er det ikke så sammenlignbart, sier Vestly.

Han innrømmer at det er flere utfordringer knyttet til det å arve rettigheter til så kjente og folkekjære fortellinger som hans mor og far, Johan Vestly, etterlot seg.

– Vår viktigste arbeidsoppgave er å sørge for at historiene ikke blir glemt. Derfor må de riktige prosjektene se dagens lys slik at det stimulerer ny interesse for kommende generasjoner. Der har vi sett at filmer er viktig, sier Vestly.

Håpet er også at åpningen av en planlagt Anne-Cath. Vestly-temapark i Lyngdal i 2020 vil generere mer oppmerksomhet rundt hennes forestillinger fremover.

Løst melodikonflikt

I fjor sommer ble det kjent gjennom TV 2 at Egner-arvingene var i en konflikt med komponist Christian Hartmanns etterkommere. Hartmann laget blant annet melodiene til to av sangene i Ivo Caprinos dukkefilm om Karius og Baktus, og sønnene tok over rettighetene etter at enken Ingrid døde i 2016.

– Vi har hatt noen diskusjoner omkring hvordan man annonserer og formidler hvem som er rettighetshavere av musikken, sier Bjørn Egner.

Han forklarer at de derfor i en periode tillot enkelte teatergrupper å spille med andre melodier, men ikke de opprinnelige. Nå er konflikten derimot løst, ifølge Egner.

– I fjor høst ble det inngått fornuftige avtaler om hvordan musikken både skal krediteres og honoreres. Det er lett at dette glipper hos teatrene, men det er viktig at det blir passet på hele veien, sier han. (Vilkår)

Marc Zuckerberg ville ikke avsløre privat informasjon
Mark Zuckerberg ble presset på privat informasjon i en utspørring i Senatet i den amerikanske Kongressen, etter avsløringer om at Cambridge Analytics har brukt informasjon fra millioner av Facebook-kontoer i den amerikanske valgkampen.
00:39 Min
Publisert: