– Dette er, så langt vi kjenner til, den største sponsoravtalen inngått innen scenekunstfeltet i Norge, sier administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett (DNO&B), Geir Bergkastet.
Den nye avtalen har en ramme på 18 millioner i tillegg til betydelige prosjektmidler for perioden 2020 til 2022. Etter det DN erfarer vil avtalen ha en samlet verdi på rundt 30 millioner.
Avtalen sikrer Obos blant annet videre tilgang til å avvikle flere store arrangementer på Operaen – som konsertarrangementet Obos på Operataket og Obos billettfond, samt at Obos' 450.000 medlemmer fortsatt får en eksklusiv medlemsrabatt til alle forestillinger.
Avhengige av private midler
I 2018 landet Operaens resultat før skatt på i underkant av én million kroner – mot 7,5 millioner i 2017. Det offentlige tilskuddet for 2018 var på 625 millioner kroner. Det var en økning på nesten 13 millioner kroner fra året før.
– Er statlige institusjoner mer avhengig av private sponsorer for å overleve?
– Operaen finansieres i hovedsak av offentlig støtte og billettinntekter. Men, sponsormidler gjør oss bedre i stand til å nå vår strategi om å gjøre kunst viktigere i folks liv. Samarbeidet med Obos gjør oss i stand til å realisere initiativ som vi ellers ikke kunne gjennomført, og at vi når bredere ut med våre tilbud, svarer Bergkastet.
– Nå synes jeg Bergkastet er snill, skyter Kjørberg Siraj inn.
– Skulle man bare levd på offentlige midler hadde man ikke klart det alt det fantastiske som Operaen gjør, sier Obos-sjefen og understreker at Obos ikke har noe å gjøre med den kunstneriske profilen til Operaen å gjøre.
Tidligere i sommer ble det kjent at døtrene til skipsreder John Fredriksen og avdøde kunstsamler Inger Katharina Astrup Fredriksen, Kathrine og Cecilie Fredriksen, har inngått en tiårig avtale med Nasjonalmuseet. Avtalen innebærer utlån av en moderne kunstsamling og flere store utstillinger av internasjonal kunst. Siden har debatten rast om rike enkeltpersoner skal kunne styre hva slags kunstverk som skal være tilgjengelige for allmennheten, og næringslivets plass i kulturlivet.
– På prinsipiell basis tenker jeg at det trengs et større samarbeid mellom næringsliv og kultur. For oss handler det ikke om makt, men om medlemmene våre og vårt samfunnsansvar, svarer Obos-sjefen på kritikken.
Kultursponsing
De seneste tallene DN har fått tilgang til viser at det ble brukt i underkant av en halv milliard kroner på kultursponsing (utenom fotball og festival) i 2017. Det var en økning på tre prosent fra 2016, ifølge Sponsor Insight.
– Lenge har nok avtalen vært viktigere for Operaen enn for Obos, men nå står man her høyreist i nytt bygg, og vi kan sole oss i glansen vi også, sier Kjørberg Siraj.
– Obos har kanskje ikke bygget noe fysisk i Bjørvika, men vi har bidratt til å bygge kultur, legger Kjørberg Siraj til.
To år på rad har Obos vunnet Sponsor- og eventforeningens pris for «årets kultursponsor» – i 2017- og 18.
I fjor ga Obos Billettfond bort en formiddagsforestilling av Nasjonalballettens Nøtteknekkeren til skoleelever. Da søknadsfristen utløp, var det kommet inn over 1200 søknader og et ønske om over 45.000 billetter, mens det i salen var plass til 1200 elever.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.