Direktør Åse Wetås i Språkrådet er fortvilet. De siste årene har hun gang på gang vært vitne til at statlige selskaper og organer har skiftet til navn som strider mot Språkrådets ønsker.
Hun har prøvd å si fra, men føler seg ikke hørt. Nå har hun fått nok. I et krast brev til Kulturdepartementet slår hun fast at staten bryter egne skriveregler og retningslinjer for navnelaging.
– Sannheten er dessverre at Språkrådet fremdeles ofte ikke blir konsultert i slike prosesser. Det er alvorlig. Dette gjelder flere saker der prosessen har endt med at et statsorgan har fått et navn som Språkrådet sterkt ville ha frarådd, skriver Wetås.
Til DN forteller Wetås at en «rekke dårlige erfaringer» er bakgrunnen for brevet.
– Disse navnene skriker i ørene mine. Det er problematisk at det blir tatt navnevalg som ikke tar hensyn til språkpolitikken, eller det store arbeidet vi gjør.
Tre språkfeil
Ifølge brevet til Kulturdepartementet startet det hele i 2016 da statsforetaket som etterfulgte Jernbaneverket, fikk navnet Bane NOR SF. Da tok Språkrådet affære, noe som endte med at Kulturdepartementet sendte ut et rundskriv, der alle statlige foretak ble oppfordret til å konsultere med Språkrådet før de skiftet navn.
Men i starten av 2018 skjedde det på nytt. Høgskolen i Oslo og Akershus skiftet navn til Oslomet storbyuniversitet, til tross for sterke protester fra Språkrådet.
Og i august 2018 kom dråpen som fikk begeret til å renne over: Fredskorpset endret navn til Norec.
– Norec betyr like lite på engelsk som det gjør på norsk. Dette er nonsensnavn som ikke er i tråd med norsk rettskrivning. Det er på tide at alle virksomheter snakker med oss før de bytter navn, sier Wetås.
I brevet til Kulturdepartementet skriver Wetås at tendensen er at statlige virksomheter ikke konsulterer med dem i det hele tatt, ikke tar hensyn til dem, eller krangler med Språkrådet i mediene.
– For Språkrådets omdømme er både prosessene og selve navnevalgene uheldige, skriver hun.
«Nonsens er et dårlig ord»
Direktør Jan Olav Baarøy i Norec er overrasket over kritikken fra Språkrådet. Han sier han ikke visste om rundskrivet fra Kulturdepartementet, siden det ble sendt ut til departementene og ikke underliggende etater.
– Jeg var på Språkrådets nettsider og søkte etter informasjon om navneendring, men fant ingenting. Hadde vi visst om pålegget, hadde vi tatt kontakt, men det er ikke sikkert vi hadde blitt enige eller jeg hadde hørt på dem, sier Baarøy.
Han forklarer at Norec er en forkortelse for Norwegian Agency for Exchange Cooperation, og har det norske navnet Norsk senter for utvekslingssamarbeid.
– Det gamle navnet var utfordrende å kommunisere i utlandet. Navnet vårt må fungere både på norsk og engelsk. Vi ble også ofte misoppfattet som en religiøs eller frivillig organisasjon. Norec er et catchy, godt akronym, og det plasserer oss der vi hører hjemme i forvaltningen: Under Utenriksdepartementet, sammen med Norad og Norfund.
– Språkrådet mener det er et nonsensnavn som ikke betyr noen ting.
– Vår oppgave er å fylle det med mening. Nonsens er forresten et veldig dårlig norsk ord, sier Baarøy.
Direktøren forteller at han samlet de 40 ansatte til en idémyldring da de skulle skifte navn. I tillegg leide de inn byrået Mission. Kostnaden på utviklingen av navnet var 100.000, i tillegg til rundt 900.000 til utvikling og produksjon av alt av grafisk materiale.
Baarøy forteller at de kom frem til 200 alternativer, før de sendte de tre beste til Utenriksdepartementet som til slutt bestemte. Alternativene var Norec, Nordev, og Norpex.
– «Dev» som i utvikling, og «pex» som i «people exchange», men vår klare preferanse var Norec.
«Gammeldags med engelske navn»
Språkrådets direktør Wetås har lagt merke til at mange norske selskaper har endret navn til noe som inneholder «Nor» de siste årene.
– Jeg er ikke begeistret for det. Dette er motenavn som det er lett å henge seg på, sier hun.
– Skjønner du ikke at man vil ha navn som kommuniserer godt?
– Gode norske navnevalg kommuniserer godt med det norske samfunnet. At man må ha noe som høres kult ut på engelsk, er gammeldags. Hvis vi skal ha den språklige selvtilliten som trengs, så skal vi ikke være redde for å bruke det norske språket.
– Har du noen eksempler på gode norske navneendringer de siste årene?
Wetås blir stille noen sekunder.
– Nei, ikke som jeg … Jo! Høgskulen på Vestlandet er definitivt et godt navn.
Vurderer sterkere formalisering
Statssekretær Frida Blomgren i Kulturdepartementet sier Språkrådet skal være statens eget fagorgan i språkspørsmål.
Rådet skal hjelpe staten til å følge sine egne skriveregler. Dette kommer innbyggerne til gode, ifølge Blomgren, som viser til at mange statsorgan får Språkrådets hjelp til å skrive bedre lover og vedtaksbrev.
– Når det gjelder hvordan navn på statsorgan skrives, ser det ut til at Språkrådet sjelden blir spurt til råds, eller til og med at noen statsorganer bevisst bryter offisiell rettskrivning. Jeg mener det er viktig at staten går foran med et godt eksempel når det gjelder å skrive korrekt og forståelig norsk, sier hun.
Nå vil Kulturdepartementet vurdere skarpere lut for å sikre at språkfaglige rutiner for navnelaging i staten blir fulgt opp.
– Regjeringen vil legge frem en helhetlig språklov. Jeg vil vurdere om vi trenger en sterkere formalisering av disse forholdene, slik Språkrådet ber om, sier statssekretær Frida Blomgren.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.