- Uten å kny betaler kommunene millioner i provisjon til de samme som selger dem produktene. Men å bruke noen tusen kroner på en uavhengig vurdering av risikoen, det vil de ikke, sier daglig leder Agnes Bergo i rådgivningsfirmaet Pengedoktoren.

Diskuter saken under artikkelen.

Penger spart er penger... tapt
Bergo er mildt sagt oppgitt over det som har kommet frem rundt norske kraftkommuners gambling i finansmarkedet.

- Det er en forferdelig trist historie, sier hun.

For trolig kunne hele miseren vært unngått om beslutningstakerne i kommunene hadde fått vite hva de egentlig var i ferd med å begi seg ut på. Men kommunene stolte tilsynelatende fullt og helt på den fremstillingen av produktet som rådgiverne fra Terra gav dem.

- Hvor mye ville en uavhengig vurdering av prospektet kostet?

Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren.
Agnes Bergo, daglig leder i Pengedoktoren. (Foto: Sverre Aurstad, Damm)
- Et sted i størrelsesordenen 10.000 kroner, sier Bergo.

Når man tar i betraktning de enorme beløpene som er satt på spill, er det neppe tvil om at kostnaden ved å hente inn en nøytral og profesjonell vurdering fremstår som lite annet enn ubetydelig skillemynt.

En time var nok
Det bergenske rådgivningsfirmaet Wassum Investment Consulting gjør ofte slike vurderinger på vegne av større bedrifter. Parner i firmaet, Tor Sydnes, bekrefter at det ikke ville kostet all verden å analysere risikoen ved det produktet Terra og Citibank har tilbudt.

- For fem-seks uker siden gjorde vi faktisk en vurdering på et nesten helt identisk produkt på vegne av en norsk pensjonskasse. Jeg brukte en time på å lese igjennom prospektet, og gav deretter foreløpig tilbakemelding om at dette var vi veldig skeptisk til.

- Og det kostet?

- Ingenting, for dette er en kunde vi har et langsiktig forhold til. Men om de ikke hadde lagt tilbudet til side, men bedt om en mer grundig vurdering av produktet, ville vel det kostet omtrent 25.000 kroner, sier Sydnes.

Partner i analyseselskapet Wassum, Tor Sydnes.
Partner i analyseselskapet Wassum, Tor Sydnes. (Foto: HELGE HANSEN)
Advarsel uten effekt
Han forteller at selv med den kompetanse og erf#229 Wassum Investment sitter på, framstod prospektet som vanskelig å vurdere.

- Jeg klarte ikke på en time å forstå klart hva det gikk ut på. Det var vanskelig å se hvordan man kunne tjene penger, og det var vanskelig å avdekke risikoaspektet. Derfor anbefalte vi også kunden å være meget skeptisk, sier Sydnes.

Også han kan bekrefte at det i den engelske versjonen av prospektet for så vidt ikke manglet på advarsler.

- Det står svart på hvitt at dette er et høyrisiko-produkt. Men det står det jo på forsiden til alle sånne prospekter fra Citibank.

- Litt som med amerikanske forretninger som setter ut permanent advarsel om glatt gulv for å unngå søksmål fra kunder?

- Ja, og det fører til at de fleste bare blar forbi. Men vi mener man må ta advarslene på alvor, understreker Sydnes.

Rådmenn er som andre menn
At mange kommuner i etterkant må innrømme at de nok ikke ante rekkevidden av det de gikk inn på, kommer ikke som noen stor overraskelse på Agnes Bergo i Pengedoktoren.

- De som sitter i kommuneadministrasjonene har verken mer eller mindre peiling på finansielle instrumenter enn vanlige folk. En rådmann i en liten kommune har kanskje like god greie på slikt som en litt ressurssterk privatperson med en del kapital, sier Bergo.

Det som opprører henne er ikke at kommunene ikke har skjønt produktet, men at de ikke ser ut til å ha forstått de såkalte rådgivernes rolle.

- De er ikke rådgivere, men selgere av produktet sitt. Men da er det jo en ting som er viktig, nemlig å hente inn nøytral rådgivning, poengterer Bergo som selv er en av få aktører i det norske markedet som livnærer seg av nettopp slik rådgivning.

Forskjell på utgifter
I Wassum Investment Consulting, har partner Tor Sydnes en teori på hvorfor politikerne ikke har tatt seg råd til å investere noen tusenlapper i uavhengig rådgivning, samtidig som de har godkjent hundrevis av millioner kroner i provisjoner til selgerne.

- Det finnes en litt sånn pengeillusjon i kommueverden. Det er mye lettere å bruke penger når betalingen er innbakt i produktet, for da synes ikke kostnaden. Hadde de brukt 25.000 kroner på eksterne konsulent-tjenester måtte det fremgått i et regnskap og legges frem for kommunestyret. Og ordet konsulenttjenester har jo ikke noen særlig god klang i de kretser, påpeker Sydnes.

Diskuter saken under.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.