– Vi hadde god kjemi fra første stund, og begynte straks å jobbe sammen, skriver amerikanske kunstrådgiveren Virginia Shore, på epost til DN.
Shore er en av de heteste kunstrådgiverne i verden, og har kjøpt og solgt kunst for de amerikanske ambassadene gjennom fire administrasjoner.
I løpet av de siste 18 månedene har den anerkjente kunsteksperten derimot byttet jobb og vært personlige kunstrådgiver for Kathrine (35) og Cecilie (35) Fredriksen – døtrene til skipsreder John Fredriksen (75) og avdøde kunstsamler Inger Katharina Astrup Fredriksen.
Shore ble introdusert for Fredriksen-søstrene av en felles venn i London våren 2018, og har også hjulpet dem i deres omdiskuterte samarbeid med Nasjonalmuseet.
I juni ble det kjent at Fredriksen-søstrene har inngått en tiårig låneavtale med Nasjonalmuseet på flere hundre millioner kroner. Avtalen innebærer utlån av en moderne kunstsamling og flere store utstillinger av internasjonal kunst, i tillegg til et forskningsprogram. Siden har debatten rast om private aktører bør kunne kjøpe seg tilgang til et offentlig museum.
I tillegg til samlingen søstrene bygger opp i samarbeid med Nasjonalmuseet, har de siden 2007 bygget opp en egen samling med rundt 100 verk.
– Vi har vært aktive samlere av kunst i mer enn ti år. Vi kjøpte våre første verk i 2007, året etter at mamma gikk bort. Hun har vært en aktiv samler hele sitt liv, og dette ble en fin måte å bære arven hennes videre, skriver Kathrine og Cecilie Fredriksen i en felles epost.
Det er på bakgrunn av denne samlingen at søstrene nå løftes frem i det prestisjetunge kunstmagasinet ARTnews' liste over de 50 viktige kunstsamlerne i verden i kategorien 50 under 50 år. Listen retter seg mot unge samlere som ifølge ARTnews former fremtidens kunstmarked.
Sterkt nettverk
Men hvem er egentlig Virginia Shore, som håndplukker kunst for to av Norges rikeste arvinger?
– Faren min elsket å tegne. Han tegnet folks portretter mens han gikk medisinstudiet. Min verdsettelse av kunst begynte med ham og ble brakt til nye høyder da jeg tok et kunsthistoriekurs på Prado-museet i Madrid, forteller Shore, som etter studiene fikk en praktikantstilling på Capitol Hill, setet for den amerikanske regjeringen, det siste året til den første Bush-administrasjonen.
Her jobbet hun som 25-åring for det såkalte Art in Embassies-programmet (AIE), som opprinnelig ble opprettet under president Kennedy i 1963, som et kulturdiplomatisk forsøk på fremme amerikansk kunst med utgangspunkt i de amerikanske ambassadeboligene over hele verden.
Shore ble etter hvert sjefkurator og fungerende direktør for AIE-programmet, og etablerte og ledet det første programmet for anskaffelser av kunst for det amerikanske utenriksdepartementet over hele verden. Mellom 2005–2017 hadde hun tilsyn med igangsetting av 79 permanente kunstsamlinger og kuraterte over 52 av de nye samlingene for ambassader og konsulater over hele verden. Hun utvidet også avdelingens oppgave til å inkludere internasjonale kunstnere.
Presidentenes kunstekspert
Under hennes ledelse skal den totale verdien av verkene til utlån ha økt fra omtrent ti millioner dollar (93 millioner kroner), da hun begynte som praktikant, til mer enn 350 millioner dollar (tre milliarder kroner).
– Du har jobbet for kunsten i de amerikanske ambassadene gjennom fire administrasjoner. Har du møtt presidentene?
– Ja. President Clinton, president Bush og president Obama, svarer Shore, som bor to kvartaler unna Barack og Michelle Obama og ett kvartal unna Ivanka Trump og Jared Kushner i Kalorama – en forstad utenfor Washington, D.C.
– Har du møtt Trump?
– NEI, svarer Shore med store bokstaver.
– Jeg gikk av med omtrent 500 andre ansatte i desember 2017.
I dag driver hun Shore Art Advisory, og samarbeider for tiden med finans- og formueforvaltningsorganisasjonen Hall Group, Obama Foundation og landskapsarkitektur-selskapet Office of James Burnett, i tillegg til samarbeidet med Fredriksen-familien.
– Vi har laget en liste over kunstnere vi har som mål å skaffe i årene fremover, for å bygge en samling i verdensklasse med internasjonal moderne- og samtidskunst, skriver Shore om Fredriksens samling i samarbeid med Nasjonalmuseet. Samlingens temaer er mangfold, kjønnsbalanse og inkludering.
Privat hyllest i offentlig rom
Fredriksen-søstrene har fått rådgivning i innkjøpsprosessene av en rekke internasjonale kunsteksperter, men det var først da søstrene ble introdusert for Virginia Shore at de etablerte et formelt samarbeid med én rådgiver.
– Virginia har vært en veldig viktig rådgiver for oss i forbindelse med samarbeidet med Nasjonalmuseet. Mens museet kommer med innspill om hva det ønsker å kunne vise frem som et supplement til museets eksisterende samling, gir Virginia oss råd om hvilke verker hun mener bør inn i samlingen tiltenkt Nasjonalmuseet og hvilke verk vi eventuelt kjøper for å ha i vår private samling, skriver søstrene.
Avtalen med Nasjonalmuseet er blitt kritisert av flere som blant annet mener det er problematisk at private samlere kan utvikle verdien av sin egen private samling gjennom Nasjonalmuseet.
– Hvordan stiller du deg til kritikken av avtalen med Nasjonalmuseet?
– Det er forståelig at ethvert samarbeid mellom private samlere og et statlig museum blir diskutert. Når det er sagt, er jeg sikker på at verkene som blir utstilt og valgt ut av museets kurator-team vil demonstrere for den norske offentligheten at dette samarbeidet vil være et positivt, banebrytende samarbeid for samfunnet, besøkende og for museet, svarer Shore.
Knut Forsberg, kunstekspert og daglig leder i auksjonshuset Blomqvist sier det er fordomsfullt å kritisere slike avtaler.
– Jeg stoler på museenes vurderingsevne. De har hull i samlingene de ønsker å fylle, men har ikke råd. Da er det bare rimelig å samarbeide med samlere, ellers får ingen sett kunsten i de private samlingene, sier Forsberg.
Han tror heller ikke private samlere bruker slike samarbeid for å øke egen avkastning.
– Slike avtaler inneholder gjerne mange aspekter. Det kan ligge stolthet i å få vist frem samlingen sin, men samtidig er det som oftest forpliktelser inkludert som gjør at man må være motivert av annet enn avkastning, sier Forsberg.
Han mener likevel ikke kunstinteressen er høy nok blant samlere.
– Det er klart mange begynner å kjøpe kunst for prestisjens del, men heldigvis pleier interessen for kvalitet å øke etter hvert, sier Forsberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.