Den anerkjente, norske kunstneren Ida Ekblad har havnet i en rettslig feide i Tyskland i forbindelse med sin separatutstilling i Hamburg kunsthall.
Administrerende direktør Oliver Reichert i Birkenstock saksøker både Ekblad og kunsthallen, på bakgrunn av et kunstverk som inneholder et bilde av hans seks år gamle datter.
Det var den tyske avisen Welt am Sonntag som først omtalte saken.
Birkenstock er et 240 år gammelt selskap som de senere årene har opplevd en eksplosiv interesse for sine sandaler, og nå omsetter for godt over én milliard euro, ifølge Die Zeit.
– Jeg har helt legitime, kunstneriske begrunnelser for hvorfor jeg tok det bildet, sier Ekblad.
Varsler pengekrav
I første omgang har Reichert bare krevd at verket fjernes, og fikk en midlertidig forføyning – en foreløpig rettsavgjørelse – som gjorde at utstillingen i Hamburg ble steng i tre dager.
Ekblad byttet ut bildet av den unge jenta, med et bilde av seg selv som barn og åpnet så utstillingen igjen.
Saken skal etter planen opp til reell behandling i en lokal domstol i Hamburg 7. april.
Men i rettspapirene, som DN har sett, går det frem at Reichert påberoper seg retten til økonomisk skadeerstatning. «Utover dette meddeler vi også, grunnet det massive omfanget ved bruken av bildet, at vi allerede har fått et mandat til å følge opp denne saken strafferettslig», skriver Reicherts advokater.
DN har ikke fått svar på spørsmål om størrelsen på erstatningsbeløpet.
Totalt fire søksmål
Anders Overgaard, fotografen som har tatt bildet til reklameplakaten, har også anlagt to søksmål for brudd på opphavsretten, et mot Ekblad og et mot kunsthallen.
Kunstverket som er stridens eple besto av et bilde av direktørens datter som var hentet fra en stor reklameplakat. Over bildet igjen hadde Ekblad lagt på et svart rektangel med Ekblad skrevet i røde bokstaver.
Ekblad forklarer at hun kom over plakaten i en av Berlins travleste handlegater og ble slått av hvor lik jenta på bildet var henne selv som barn.
– Mitt foto er et Iphone-foto av en liten bit av en plakat, sier Ekblad.
Tradisjon for lånt kunst
Både Ekblad og kunsthallen avviser søksmålet.
Å lage kunst ved å bruke andres kunst med minimal endringer, kalles appropriert kunst. Ekblad mener hun opererer i en godt etablert tradisjon. Ekblad viser til amerikanske Richard Prince (67), som har brukt re-fotografier av andre fotografers verker. Et av hans mest kjente bilder er en cowboy til hest. Bildet er opprinnelig en sigarettreklame, men tekst og logo er fjernet.
Princes verker har riktig nok også vært gjenstand for flere rettsfeider.
– Jeg har spilt på poenget at du kan gå forbi et stort billboard og så kan det utløse et barndomsminne. Det er poenget, sier Ekblad.
Og fortsetter:
– Jeg mener det er stor forskjell på å gå og fotografere et barn uten rettigheter til det og det å bruke et bilde som er på Instagram, i reklamefilmer på nettet og på store plakater.
Kunstforståelse kan avgjøre
Advokat Jon Wessel-Aas (50) i Bing Hodneland mener både Birkenstock-direktøren og fotografen godt kan ha en sak mot kunstneren.
I saken mot fotografen blir det spørsmål om Ekblads bruk av bildet er innenfor sitatretten, forklarer Wessel-Aas. Da må bildet være satt i en kontekst som kan begrunne bruken av utsnittet.
Selv om Ekblad har forklart at hun «ønsket å lage en utstilling som ville oppleves som en slags forvrengt biografisk billedbok», sier Wessel-Aas at han «ikke uten videre er overbevist av det».
– For slik det er fremstilt for meg, fremgår begrunnelsen som svært esoterisk og utilgjengelig i det uttrykket som omverdenen ser, sier Wessel-Aas.
– Om retten «forstår» Ida Ekblads kunst blir altså et juridisk poeng?
– Ja, det er her opphavsrett kan være ganske morsomt, for det er juridiske vurderinger glir over i kunstfaglige vurderinger. Sitatrett er mye enklere i tekstform.
«Ikke fritt frem»
Det at jenta, med familiens godkjennelse, har figurert i en rekke reklamer, reduserer vernet hun ellers ville hatt, ifølge Wessel-Aas.
– Men det betyr ikke at det er fritt frem. Det er riktig at det er en forskjell. Men det er konteksten som avgjør om det er berettiget å bruke bildet av en annen uten samtykke.
Wessel-Aas viser til en sak fra Østerrike der kunstner Otto Mühl til slutt vant frem i Den europeiske menneskerettsdomstol i spørsmålet om han hadde rett til å bruke avisbilder av østerrikske politikere, etter å først ha tapt i østerriksk rett. Kunstverket fremstilte politikerne i en obskøn situasjon, sammen med blant annet Mor Teresa.
– Der gikk ytringsfriheten foran. Men da ble det åpenbart lagt stor vekt på at dette var en fremtredende politiker og en kritisk samfunnskommentar, sier Wessel-Aas.
DN har vært i kontakt med Overgaards danske og tyske presseapparat, men har foreløpig ikke fått noen kommentar.
Oliver Reicherts advokat sier de har oversendt DNs spørsmål til Reichert, men han har heller ikke besvart DNs henvendelse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
